Fredagens Lindmo er et av de få programmene i denne serien jeg har sett. At jeg valgte å se akkurat dette programmet var tilfeldig, i ettertid er jeg veldig glad for at jeg så det.
En av de som var med i programmet, var Sondre Justad. Jeg har sansen for hans musikk og det inntrykket jeg har fått av ham som person gjennom media er positivt. Jeg oppfatter ham som en jordnær type med gode verdier. Tekstene hans gir mening og er gjenkjennbare for "mannen i gata".
I fredagens Lindmo snakket han om alle nyansene vi har rundt oss og at vi i større grad enn før, må passe på det som er i mellom. Jeg bet meg merke i akkurat det. Det ga meg inspirasjon til dagens blogginnlegg.
Jeg setter det i sammenheng med det å etablere ulike former for bokser eller båser i samfunnet. Hvorfor skal vi hige etter å passe inn i de etablerte "boksene", hvor det ligger forventninger om at vi skal være slik eller sånn? Jeg har vært der selv. Vært redd for å stikke meg ut, ville helst være en av mengden. Gli inn, ikke bli lagt merke til.
I prosessen med å bli "lik alle andre" mistet jeg meg selv...jeg er nok ikke den eneste.
Jeg vil være meg selv, med alt det som er meg. Hva alt dette er, vet jeg ikke helt enda.
Men jeg vet at det er mer der enn jeg har fått vist til nå.
Sondre Justad satte ord på det at det ikke må være enten damer eller menn for hans del. Å stå fram på en slik måte i et program som mange av Norges befolkning ser på, står det respekt av. Han satte ord på at det fins så mange nyanser og ting i mellom som vi går glipp av fordi vi er så gode på å sette ting i system.
Jeg kjenner meg igjen i det å sette ting i system. I jobben min er jeg en person som jobber effektivt på en slik måte at jeg setter ting i system, lager skjema. Det er mulig at jeg på grunn av det går glipp av noe, fordi det rett og slett ikke er plass til det i "systemet mitt"?
Å sette ting i bokser eller båser er med på å utelukke alt som ikke passer inn. I livet generelt er mange opptatt av å passe inn, hva så med alle dem som ikke passer inn i en av båsene? Hvor er det plass til dem?
"I større grad enn før, må vi passe på det som er i mellom".
Jeg stiller meg bak dette utsagnet. Jeg må starte med meg selv.
I stedet for å tenke på at noe skiller seg ut, prøve å se det som en berikelse.
Ikke begrense, men utvide. Se mulighetene.
Slippe opp, slippe inn.
Være åpen for det som måtte komme.
Det er en del av min reise...
Takk for at du leste.
T. 26.03.18.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar