Forrige søndag kom jeg til å høre på en sang som jeg hørte første gang for flere år siden, men som jeg da ikke tok meg tid til å lytte ordentlig til. Kanskje var jeg da ikke klar til å lytte bak ordene og virkelig sette meg inn i teksten.
I alle fall, denne dagen ble jeg å lytte til den igjen. Og den traff meg midt i hjertet.
Den heter "Ingen utenfor" og er skrevet av Trine Strand, ei dame fra Malangen, ikke så langt fra her jeg bor. Ho er til stor inspirasjon for meg.
Deler av teksten er gjengitt med tillatelse fra henne.
Ingen utenfor
Veien til skolen
er lang å gå
Ho må se
og passe på
Et lite menneske
Står utenfor sitt liv
Er redd for ord
Og blikk som svir
Ho huske før
da var ho bestandig glad
Var aldri redd
for ka de andre sa
Ho ser på sæ sjøl
Ho er begynt å bli stor
Tenke på framtida
På far og mor
Ref.;
Kan dokk hjelpe mæ å stoppe
De ordan som gjør så vondt
Kan æ få lov te å blomstre på ei eng
For ingen, er bare det du ser
Ho gjør sæ lita
Så ingen kan se
Kanskje i dag
Får ho gå i fred
Ho ser på himmelen
Der kor Gud høre te
Ber ei lita bønn
Om å sende en engel ned
Ref.;
Kan dokk hjelpe mæ å stoppe
De ordan som gjør så vondt
Kan æ få lov te å blomstre på ei eng
For ingen, er bare det du ser
Mens jeg hørte på teksten, så jeg den lille jenta for meg.
Meg selv som lita jente, hvor dagene var fylt med frykt for hva dagen ville bringe.
Ville det bli en dag med ukvemsord og stygge kommentarer, eller ville jeg klare å være usynlig?
Sangen "Ingen utenfor" var som tatt ut av mitt liv.
Jeg delte sangen på veggen min på Facebook og skrev hvilken reaksjon den hadde gitt meg den dagen.
Senere samme dag ville det seg slik at jeg skulle på samme konsert som Trine.
Etter konserten tok jeg kontakt med Trine og fortalte henne om opplevelsen min med sangen hennes.
Det ble en fin samtale og vi ga hverandre en lang og god klem.
Ho hvisket meg i øret at jeg måtte fortsette å skrive, fortsette på reisen jeg er begynt på.
Jeg har stor respekt for Trine og det ho har fått til.
Du inspirerer meg til å fortsette, til å dele og til å ta vare på meg selv. Takk.
Takk for at du leste.
T. 10.03.18.
Tiden var moden for å sette ord på mitt innerste. Et skrivekurs var starten på en reise. En reise på godt og vondt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Er du tilstede i ditt eget liv?
"Er du tilstede i ditt eget liv?" Den lille jenta ser opp på meg og rynker lett på nesen. Ho står rett ved siden av meg i snøføyka...
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfchn505QjogwZMeCudGB3Ml8gRuALIu_vS6Dmtv2EvMw-rXtjZzJzZHj9Fnmv0RfCYzUkePvcuhuWL-745vqvXkpDWOPLn_c1o9475vHQ9O3KimM3p2fTllfeTqwBkaWW6mRpCMyzfNvYzzF1ECor_h4Ic-vN0VkZ9XwggBJmFrqqEeeK2F2DM5Ym5_aE/s320/467477975_504314892078944_6667891767732401096_n.jpg)
-
I dag leste jeg en status på Facebook som gjorde inntrykk på meg. Det krevde stort mot fra den som skrev det. I statusen var person...
-
I dag er det ei uke siden jeg tok et valg som for flere muligens virket uforståelig. Jeg bytta jobb til noe helt annet, da mener jeg HELT AN...
-
"Er du tilstede i ditt eget liv?" Den lille jenta ser opp på meg og rynker lett på nesen. Ho står rett ved siden av meg i snøføyka...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar