Slik blir de sittende, de to

Ei lita jenta sette sæ på huk på stranda.
Dyppe de små tærne sine i det iskalde vannet.
I den lille handa ligg et lyserosa skjell.
Ho samle heile handa full av dem.

På gresset sitt mamman og smile fornøyd.
Ser den lille jenta skape minna ho sjøl fikk som lita.
Hjerte svulme over av kjærlighet til den lille.
Måtte ho få oppleve mange dager som denne.

Barndomsminna lagres som perle på ei snor.
Blir foreviga av kameraet sånn at de kan se tilbake.
Når snystormen rase utaførr og lite minne om sommar.
Da blir minnan gode å ha.

Den lille jenta kryp opp i fanget til mamman.
Blir pakket inn i et tørt, varmt handkle.
Kryp godt inntil, føle sæ trygg.
Pusten går sakte, kroppen synk litt sammen.

Små øyelokk blir tunge.
Slik blir de sittende, de to.
Mens sola skinner på dem.
Mor og datter.


Takk for at du leste.


T. 20.05.19.

Mine steiner i livet

Et innlegg på Instagram fanget min interesse tidlig i dag morges. Han som hadde skrevet innlegget, skrev om at han i år skulle feire 17.mai et annet sted enn der han hadde vokst opp, for første gang. Innlegget handlet om hvor steinene i livet hans var plassert. Jeg synes det var en fin metafor på hvordan vi gjennom livet legger igjen steiner der vi bor, der vi har mennesker vi bryr oss om, der en del av oss blir igjen og en del av hjertet vårt bor. 

De steinene jeg har i livet mitt som ikke lar seg rikke, befinner seg på Grytøya og på Sagelvvatn/Storsteinnes. På Grytøya har jeg mine røtter, jeg bodde der de første 16 årene av livet mitt. Jeg trekkes fortsatt dit, flere i min nærmeste familie bor der. Som 16-åring flyttet jeg til Finnsnes for å gå på skole, en liten stein ble plassert der. Jeg ble der i 3 år. Den steinen var lett å flytte på, det var bare en mellomstasjon. Så gikk reisen videre til Balsfjord, nærmere bestemt Sagelvvatn. På Sagelvvatn er en stor stein plassert, om den noen gang blir flyttet på, er usikkert. Her har jeg bodd siden jeg var 19 år. Her ble jeg gift og her har jeg gitt liv til mine 3 barn. 

Metaforen om steiner i livet traff meg. Det handlet om de steinene du har med deg og det handlet om å finne nye steiner. Størrelsen på steinen handler om sterkt du står der steinen ligger, har du sterk tilhørighet til stedet, er steinen stor og lar seg vanskelig rikke. Er stedet bare en mellomstasjon, på tur til stedet hvor du blir boende og lar røttene gro, er steinen mindre og får kanskje plass i lommen din?

Jeg har ikke bodd så mange steder i livet mitt. Kanskje burde jeg flyttet mer på meg, opplevd mer, før jeg lot røttene mine gro på et nytt sted. Livet ville det ikke slik. Reisen min førte meg fra Grytøya, til Finnsnes og til slutt til Balsfjord. Ingen vet om det er min endestasjon, foreløpig føles det slik. Det er her jeg vil være. Så får jeg heller så ofte jeg føler behov for det, ta en tur hjem (jeg kaller det fortsatt det, selv etter å ha bodd i Balsfjord i over 20 år) til Grytøya. På Grytøya ligger kanskje den største steinen. Den er mosegrodd og vakker, med utsikt til skogen og havet. Oppå steinen sitter den lille jenta og venter...

Takk for at du leste.

T. 17.05.19.

Lukta av skog fylle nesen

Ho bøye seg ned for å plukke opp enda ei kongla, putte den i posen ho har med seg.

Tankan e mange mens ho går der, ho trengte en tur til skogen no.

Det va altfor lenge sida sist, ho trengte å komme tell skogen 

for å klare å trekke pusten helt ned i magen. 

Det har vært mye å gjøre i det siste.

Dagan har vært fylt med ting som måtte gjøres.

Når det e sånn, e det vanskelig å sette av tid til å hente seg inn igjen.

Skuldran e opp under øran, pusten e overflatisk. 

Det handle om å komme seg gjennom dagan.

No kjenne ho på behovet for ei roligare tid.

Ho kjæm tell en stor stein kor ho sette seg ned.

Posen med kongle blir satt på bakken ved sida av.

Så lukke ho øyan og lar lyden av skogen fylle ho.

Det suse i tretoppan, småfugla kvitre muntert. 

Ei lita elv suse ved siden av.

Lukta av skog fylle nesen.

Våt jord, trær som sug til sæ ny næring.

Nye skudd på greine som strekke sæ mot himmelen.

Lukta av frisk luft, det går mot vår og sommer.

Mens ho sitt der på steinen,

kjennes det som om noen hold rundt ho.

Klemme ho, tar vare på ho.

Det e den lille jenta. No e ho her igjen.

Det e lenge sida sist de har møttes.

Den lille jenta kjæm når ho trengs.

Tida føles uendelig mens dem sitt der.

Hjertet og sjela fylles med ny energi.

Det føles godt og nødvendig.

Så e tida kommet for å gå hjemover.

De går hand i hand. Ei lita hand i ei litt større.

Begge en del av den samme sjela, den samme kroppen. 

De går i stillhet, nyt å være i lag igjen.

Kanskje blir det roligare fremover.

Så kan dem møtes igjen, i skogen eller ved havet.

Der dem trives best begge to.

Takk for at du leste.

T. 15.05.19

Hvilke 3 ord beskriver deg?

Om du kunne beskrive deg selv med 3 ord, hvilke ville det blitt?

Slik startet Facebook-statusen til ei dame jeg har blitt kjent med gjennom et kreativt nettverk jeg er med i. Jeg følte at den traff meg og valgte å svare.

Omsorgsfull, lettrørt og løsningsorientert ble mine 3 ord. Jeg brukte lang tid på å finne dem. For hvem er jeg egentlig og definerer jeg meg selv ut fra det jeg selv tenker om meg, eller det jeg tror andre tenker om meg?

Så kom det et oppfølgingsspørsmål:
Hva er du spesielt god på å finne løsninger på?

Jeg svarte at det gjelder på flere områder i livet: jobb, familie og overlevelsesstrategier i perioder hvor mye skjer. Jeg klarer å finne igjen fotfestet, klarer å finne noe positivt som overskygger problemer/det som er vanskelig.

Alt jeg har opplevd i livet har vært med på å forme meg til den jeg er. Mine 3 ord har blitt en del av meg gjennom mange år. Jeg setter andre foran meg selv og er opptatt av at de rundt meg har det bra. Jeg gråter store elver når noe er trist, enten det er i virkeligheten eller på TV. Å finne løsninger er viktig for meg, enten det gjelder for at ting skal gå rundt i hverdagen hjemme eller på jobb, eller det oppstår utfordringer eller konflikter jeg må ta tak i.
Hjertestemmen har lært meg å sette pris på den jeg er, med mine egenskaper og verdier.
Reisen min er langt fra ferdig, veien blir til mens jeg går.


Hvilke 3 ord ville du brukt for å beskrive deg selv?
Er du den du er på bakgrunn av det du har opplevd i livet?
Lar du andre definere den du er eller er du bevisst på å være deg selv i ett og alt?

En tankevekker for flere enn meg vil jeg tro.


Takk for at du leste.

T. 15.05.19

Hengekøyetid!

Det har vært hektisk de siste ukene, timene og dagene har rast avgårde, den ene dagen har blitt avløst av den andre. Jobb, familie, lamming...det har gått i ett!

Det er mye å gjøre på gården for tida, over hundre små ulldotter er kommet til verden i løpet av ei god uke. Det er ingen underdrivelse at vi har hatt nok å gjøre! 

Jeg er mer og mer tilbake i jobb etter ryggoperasjonen i slutten av februar og sakte men sikkert kjenner jeg at kroppen begynner å komme tilbake til sitt gamle jeg. Det var nesten for godt til å være sant...og nettopp det var det. Skjærtorsdag ramla far i huset på ski da han var på fjelltur og skulle kjøre ned igjen. Det resulterte i en skulder ut av ledd og plutselig hang lamming, gårdsdrift og slikt i tomlufta... Det var ingen ønskesituasjon for å si det sånn!

Det ordna seg, vi fikk tak i en dyktig avløser med erfaring fra lamming og jeg kunne senke skuldrene. Forrige fredag ble far i huset operert i skuldra og legen mente det er 100% sjanse for å bli helt bra igjen. På grunn av skulderskaden, krevde det mye mer av resten av familien enn det ellers ville gjort. Så når jeg ikke har vært på jobb, så har jeg stilt opp så godt jeg kunne hjemme på gården. Eldste og yngste mann har jobba og stått på, for selve foringa var det uaktuelt for meg å delta i. Og avløseren har stilt opp der vi har hatt behov for det. 

I helga var det litt roligere i fjøset, sola skinte og temperaturene minnet om vår. Jeg fikk et akutt behov for å hente fram en av hengekøyene, som sagt så gjort. For meg er det å ligge i hengekøya, lytte til lyden av kvitrende småfugler og se vinden ruske lett i tretoppene, den ultimate lykkefølelsen. Da slapper jeg av, fyller lungene med frisk luft og bare nyter. Planen var å sove ute i hengekøya fra lørdag til søndag, men selv om temperaturen på dagtid var fin, så ble det rimelig kaldt på natta. Da var det bare å ta soveposen under armen og gå inn og legge seg på sofaen i stedet. Likevel, å endelig få tatt i bruk hengekøya føltes deilig. Til jul fikk jeg tarp som jeg skal bruke når jeg sover i hengekøya, kjekt å kunne henge det over slik at dersom det blir litt ruskete vær så er jeg like tørr. 

Jeg ser fram til mange kosestunder i hengekøya framover.

Takk for at du leste.

T. 14.05.19.