Ho søker stillheten

Jenta sitter på brygga

Dingler med beina

Kaster små stein ned i salt sjø

Lager ringer i vann

Ho søker stillheten

Trekker inn den friske luften

Vinden rusker i de lyse lokkene

Måkene roper i bakgrunnen

Det knirker i treverket der ho sitter

Jenta trenger en pause

Hodet henger tungt

Fylt med tanker om eget liv

Ho drømmer seg bort

Ser for seg en framtid 

Hvor alle tunge tanker slipper taket

Et liv hvor ho kan være seg selv

Uten redsel for at andre skal se

At innerst inne er ho fortsatt et lite barn

En såret sjel med arr

Med opplevelser ho helst ville vært foruten

Øynene står fulle av tårer

Det gjør vondt

River og sliter

Hvorfor valgte de henne?

En liten stund lar ho seg selv

Synke ned i de tunge tankene

Tenker at det ikke er verdt å kjempe

Hva er vitsen?

Så retter ho seg opp

Ser utover det blankstille havet

Ho gir seg ikke uten kamp

Jenta må stå opp for seg selv

Den siste steinen

Som ho har holdt hardt i hånda

Kastes ned i den salte sjøen

Jenta reiser seg og går hjemover

For hver dag som går

Er ho nærmere den dagen

Hvor ho kan reise bort

La de vonde opplevelsene ligge igjen

En ny dag vil komme

Gi ho mot til å kjempe

Ho biter tennene sammen

Står i det tross alt

Jenta rusler hjemover

Får øye på huset

Der inne er de som gjør det verdt å kjempe

De som gir livet mening

Som lar ho være seg selv

Sårbar og sterk på samme tid

Ho føler seg elsket

Det betyr alt

Takk for at du leste.

T. 18.03.18