Kjenner at overskuddet er på tur tilbake.
Etter en periode med mange tanker i hodet på samme tid.
Både i våken og sovende tilstand, det har kvernet rundt hele tida.
Nå er det på tide at jeg tenker litt på meg selv.
Den lille jenta lister seg stille innpå.
Usikker på om jeg har tid til henne nå.
Jeg snur meg mot henne og blikkene våre møtes.
Et lite smil kommer til syne i det solbrune ansiktet hennes.
Jeg rekker henne hånden og hun kommer og setter seg sammen med meg.
Så sitter vi der en stund, stille mens vi begge kikker ned i bakken.
"Går det bra med deg?" spør ho med forsiktig stemme.
"Det går bedre nå" sier jeg mens jeg ser på henne.
Ho er lik meg på så mange måter.
Omsorgsfull, setter andre før seg selv.
"Beklager at jeg ikke har hatt tid til deg på lang tid" sier jeg og ser bort.
Vil ikke møte øynene hennes og se lengselen og savnet ho har båret på.
Jeg har savnet henne også, lengtet etter tid sammen, bare være.
"Det går fint, jeg vet du har hatt mye å tenke på" sier ho etter en liten pause.
Så stryker ho meg forsiktig oppå hånda.
Jeg lukker øynene og kjenner varmen fra den lille hånda oppå min egen.
Slike øyeblikk er gull verdt.
Takk for at du leste.
T. 05.06.20
