søndag 11. mars 2018

Jeg måtte sette meg ned i skogen for å skrive...

Dagen i dag har vært en av de bedre.
Jeg sov litt lengre enn vanlig (sliter med at jeg våkner grytidlig, selv i helgene).
Etter å ha hjulpet mannen litt med noen sauer som skulle avgårde til salgslaget,
kledde jeg på meg for å gå til en fjelltopp i nærheten.

På tur opp gikk jeg med musikk på øret,
det roer meg ned og gjør at jeg nyter tiden for meg selv enda bedre.
Det var litt tungt i dag,
mye fokk-skavler som gjorde det litt strevsomt,
men jeg kom meg opp til målet.

På tur ned fra toppen,
fikk jeg en følelse av at jeg måtte skrive.
Jeg opplever ofte at overskriften eller tittelen på det jeg skal skrive
kommer til meg før selve teksten.

Så da jeg kom et stykke ned
satte jeg med ned på en stein som vi kaller "kvilesteinen".
Jeg tok fram telefonen,
åpnet notatsiden og begynte å skrive.

Men jeg satt der kom ordene som perler på en snor.
Frisk luft og fuglekvitter ble bakgrunnen for dagens første blogginnlegg.
Det var så fint å kunne sette av tid til å skrive.
Det føltes riktig, der og da.





Takk for at du leste.


T. 11.03.18.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite ansikt grimete av gråt

  Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...