Jenta trekker beina opp under seg
Legger haka på knærne
Lukker øynene
Trekker pusten dypt
Inni ho e det overflod av følelsa
Ho tar inn alt det andre går gjennom
Jenta har nok med sine egne følelsa og tanka
På samme tid føle ho så sterkt det som skjer rundt ho
Hjertet hennes renn over av omsorg for andre
Ho tar demmes kampa på sine skuldra
Jenta vil så gjerne hjelpe
Stille sæ til rådighet
Ho prøve å være sterk når andre føle sæ svak
Tilbyr ei skulder å gråte på
Sei trøstandes ord
Klemme varmt
Etterpå fylles jenta med tanka
Om kordan det skal gå med dem ho bryr sæ så om
Hjertet e nær ved å briste
Men ho står støtt, bestemt på å hjelpe
Så da legg ho egne tanka te side
Og konsentrere sæ om å trøste
Dem som har det tungt og vanskelig
Fordi det gir jenta så mye å vise at ho bryr sæ
En anna gang kan det være ho som treng trøst...
Takk for at du leste.
T. 23.03.18
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar