Hver dag teller

Flere hendelser den siste tida har gjort meg mer bevisst på å leve i nuet.
Ta vare på øyeblikkene, se verdien i de små ting.
Fordi hver dag teller.

For noen dager siden fikk jeg tilsendt en skriveøvelse hos Lill-Karin.
Jeg setter stor pris på disse oppgavene, det setter i gang tankeprosessen hos meg
og jeg klarer å finne tilbake til ordene. De som ligger gjemt der inne.

Denne gangen handlet skriveoppgaven om takknemlighet.

Oppgaven gikk ut på å skrive ned en liste over hva jeg er takknemlig for.
Jeg har på eget initiativ skrevet et blogginnlegg om dette tidligere,
men ønsker likevel å gjøre dette på nytt.
Det gir meg en oppmuntring i en hverdag fylt med må-gjøre-ting.

Jeg er takknemlig for:

- Familien min - at jeg alltid har noen å komme hjem til, de gir meg en følelse av å gjøre en forskjell bare gjennom at jeg er tilstede, de gjør at jeg føler meg betydningsfull og trygg. Jeg skulle ønske at jeg hadde hatt flere av familien min nærmere, slik at jeg kunne sett dem oftere, samtidig setter jeg derfor enda større pris på når jeg møter dem og kan tilbringe tid sammen med dem.

- At jeg er frisk og har god helse. I dag er det faktisk et år siden ryggoperasjonen og jeg kjenner fortsatt på takknemlighet for at jeg ble tatt på alvor og at jeg ble operert, det hadde alt å si for at jeg skulle få livet mitt tilbake.

 - Utdanningen min - det har hjulpet meg på veien til å skape meg en arbeidshverdag hvor jeg kan gi noe til de som vokser opp, gjøre en forskjell.

- Jobben min - som gir meg så mye hver dag og som samtidig utfordrer meg, lar meg lære nye ting og lar meg samhandle med mennesker, jeg får og kan gi kjærlighet og omsorg.

- Huset jeg bor i - det gir meg den trygge rammen jeg trenger i livet mitt, det rommer de menneskene som betyr aller mest for meg i livet mitt.

- Vennene mine - noen nærere enn andre, alle gir meg noe på hver sin måte og alle gir meg en bekreftelse på at jeg betyr noe for noen.

- Livserfaringen min - jeg er takknemlig for det jeg har fått oppleve i livet, på godt og vondt. Det har gjort meg til den jeg er, det har formet meg og gjort meg sterkere.

- Naturen - her kan jeg finne ny energi, hente nytt overskudd og nyte synet av vakre naturopplevelser gjennom hele året. Uten naturen hadde jeg ikke klart å hente meg inn igjen i tunge perioder.

- Livet mitt - at jeg får være her tilstede, både for meg selv og for andre

Så spør oppgaven hvilken følelse jeg sitter igjen med etter å laget denne lista. Jeg er fylt med takknemlighet, enda mer enn før jeg startet på oppgaven. Jeg tar meg i å smile, kjenner meg varm innvendig.

Jeg sov dårlig i natt, ble liggende å gruble etter en melding jeg fikk sent i går kveld. Noen jeg bryr meg om og er glad i har det tungt. Det tok over tankene mine resten av kvelden og ble med meg inn i natta og i drømmene mine. Jeg bekymrer meg for de jeg er glad i som har det vanskelig.

Jeg trengte denne skriveoppgaven, i dag.
Den satte de tunge tankene fra i går litt i bakgrunnen.
De er der fortsatt og vil nok være det en stund.
Takknemligheten over det jeg har i livet mitt
og det jeg har å være takknemlig for gjør meg
varm i hjertet.

Takk Lill-Karin, jeg trengte dette i dag.


Takk for at du leste.


T. 22.02.20.

Lystid i nord

Blikket mitt dras mot fargeeksplosjonen på himmelen.
Jeg sitter i stua med kaffekoppen mellom hendene.
Kjenner at lysten til å komme meg ut 
og bevege på kroppen er økende.

Jeg er sjelden syk, i alle fall ikke over lengre tid.
Etter å ha vært i dårlig form i ei uke 
hadde jeg to dager hvor jeg følte meg i bra form.
Så var det påan igjen.

Det er bare å tenke at det er kroppens måte å si fra på.
Kroppens måte å be om en liten pause.
Stresse ned, senke tempoet.
Fylle på med energi, ikke bare tømme.

I dag er første dagen på lenge at jeg kjente 
at lysten til å gå ut var større enn behovet for hvile.
Jeg valgte å ta enda en hviledag,
for sikkerhets skyld.

Neste uke håper jeg at energien er tilbake
og at snørr, gørr, hostekuler, tung pust, 
øreverk og hodepine er et tilbakelagt kapittel.
Nå er jeg klar for å komme i gang igjen.

Den siste tida har jeg nok ikke vært så flink
til å lytte til kroppen.
Det straffer seg i lengden.
Jeg vet det, jeg bare glemte det litt.

Det gleder meg å se at sola kommer mer og mer tilbake.
Den gir meg energi, overskudd og håp
om at mørketida nå er gått over til lystid.
Kontrastene i nord slutter aldri å forbløffe meg.

Jeg ser fram til lengre og lysere dager.
Snøen kan gjerne ligge ei stund til,
slik at det blir noen skiturer i solveggen.
Både alene og sammen med familien.

Naturen er fin sånn, den er alltid der.
Når jeg trenger alenetid og påfyll av frisk luft.
Den gir uten å kreve noe tilbake,
annet enn at de som bruker den varsomt.

Fargeeksplosjonen var borte like fort som den kom.
Den kommer heldigvis tilbake.
For å glede dem som husker å løfte blikket
og nyte synet.


Takk for at du leste.

(Bildet er lånt etter tillatelse fra fotografen)


T. 16.02.20.

Veien tilbake til en tidligere hobby

Det har vært lite blogging den siste tida, ikke fordi jeg mangler ordene, men fordi en tidligere hobby har kommet tilbake til meg. For noen år siden brukte jeg en del tid på scrapping, kortlaging, og likte det veldig godt. Vet ikke helt hva som skjedde, kanskje gikk jeg lei eller mista motivasjonen.

En av kollegaene mine der jeg jobber har også dette som hobby og vi fant ut at her hadde vi en felles interesse. Vi har planer om å møtes av og til og lage litt kort sammen, foreløpig så har vi bare vært på besøk hos hverandre et par ganger for å se hva vi har av utstyr. 

Jeg storkoser meg på rommet mitt i kjelleren, som jeg tidligere kalte skriverommet mitt. Nå er det også blitt et scrapperom. Det optimale hadde vel vært å hatt bedre plass, denne hobbyen innebærer mange kasser med forskjellig type utstyr og da hadde det vært kjekt å ikke måtte rydde unna alt for hver gang. Men jeg har lagd meg systemer og sortert de ulike tingene i kasser og noe i hylla jeg har på rommet, så det fungerer greit. 

Jeg har så langt lagd et kort på bestilling til en 70-årsdag og noen til familie som har/har hatt bursdag. Planen er å lage opp litt kort, slik at jeg kan bruke av dem dersom det skulle dukke opp en anledning eller som andre kan få kjøpe dersom de vil det. Jeg kjenner uansett at den tida jeg bruker på den tilbakevendte hobbyen gir meg energi og er noe jeg vil bruke en del tid på. Jeg finner roen mens jeg holder på og koser meg glugg i hjel. 

Det er en kostbar hobby, så jeg må nok prøve å begrense meg selv noe. Da er det greit at kollegaen min også har mye utstyr, slik at vi kan låne av hverandre. Jeg ser fram til mange koselige stunder sammen med henne, hvor vi kan være kreative sammen og finne inspirasjon hos hverandre.

Takk for at du leste.

T. 03.02.20.