Jenta savne lukta av salt sjø
Måsen som skrik
Lyden av bølgan som slår mot bergan i fjæra
Ho ser for sæ stranda
Kor ho som lita samla skjell og små skatta
Fanga krabbe og tangsprell
Små bare føtter som sprang i hoftehøyt gress
Hender som plukka blåbær og vill-jordbær i skogen
Lyse lokka som dansa rundt hodet
På øya har ho mange av sine kjære
Ho ser for sæ dem ho e glad i
Skulle ønske ho va nærmare
Jenta lengte te sommar og late daga
Tell meir tid og fri te å reise heim
Det e lenge tell enda
Ho vil for alltid kalle det hjem
Selv om det e mange år sida ho forlot
Minnan bær ho i hjertet
De siste åran har det føltes tyngre
Å være langt unna
Ho kjenne oftare på savnet
På samme tid har ho det godt der ho e
Jenta har stifta sin egen familie
Bygd seg et liv langt hjemmefra
Ho drømme sæ bort
Ser for sæ havet, båtan, familien
Og kjenne at tida e moden
Tell å dra te dem ho savne
Se dem, klemme dem
Gi litt slipp på forpliktelsa og krav
Jenta må bare finne tid
Rydde plass
Snart e ho der
Heime, på øya...
Takk for at du leste.
T. 24.03.18.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar