Det går mot lysere tider...og godt er det. Jeg kjenner at jeg trenger noe å se fram mot, de siste månedene har vært tunge. Føler at jeg går på autopilot og at jeg bare tar en dag om gangen.
Er inne i en litt dårlig periode med tanke på syn på egen kropp, har lyst til å trene og bli i bedre form, men ender opp med å la det være. Samtidig vet jeg at dette er sesongbasert. Jeg vet at når det blir varmere i været og sola kommer mer tilbake, så vil jeg også få mer overskudd og energi til å komme i gang.
Jeg fikk spørsmål her om dagen om hvordan det går med teksten min om mobbing, den jeg har jobbet med over flere år og som jeg for en tid tilbake fikk litt veiledning og tilbakemelding på for å komme litt videre. Rett etter den samtalen følte jeg på inspirasjon og "guts" for å komme videre, for jeg vil jo dele den med omverdenen. Men så skjedde livet... Når jeg skriver så må hodet være på riktig sted, vanskelig å forklare, men sånn er det. Jeg klarer ikke bare sette meg den og hamre løs på tastaturet for å si det sånn.
Når tida er inne og jeg føler jeg har overskudd så skal jeg skrive den ferdig.
Den er ment til å deles, for bare slik kan vi få bukt med mobbing og krenkelser, ved å sette ord på det.
Dette ble et kort innlegg, mest bare for å vise at jeg er her og at lysten til å skrive for tida er nede i en bølgedal. Men jeg vet at det blir bedre, slik har det vært siden jeg begynte å skrive. I perioder så kunne jeg skrive flere tekster på en dag, mens i andre perioder var det total tørke.
Så håper jeg dere alle får en velfortjent påskeferie og til dere som jobber i påska, vit at det settes pris på.
Ta vare.
Takk for at du leste.
T.O 29.03.21
