Ved et veiskille

 

Ho sitt med en kopp varm te mellom hendene

Tenker tilbake til samtalen i går

Den gjorde det klart for henne

Ho står ved et veiskille

Tida er moden for å gjøre endringer

Tenke mer på seg selv

Finne en ny vei

T.O 

Heia meg...og alle andre som kjemper en indre kamp

 

Tirsdag denne uka holdt jeg et innlegg på et lokalt arrangement i anledning verdensdagen for psykisk helse. Jeg måtte ha litt betenkningstid før jeg takket ja da jeg ble kontaktet om jeg kunne tenke meg å holde et lite innlegg og kanskje lese et par av diktene mine.

Jeg følte på meg at det var riktig å takka ja og trengte egentlig ikke så lang betenkningstid, men samtidig kjente jeg veldig på at dette ikke ville bli det enkleste jeg noen gang hadde gjort.

Da jeg kom til lokalet hvor arrangementet skulle være, følte jeg meg både kvalm og svimmel, og en liten del av meg hadde mest lyst til å snu og dra hjem igjen. Jeg gjorde ikke det, jeg kjente at det jeg skulle gjøre ikke bare var viktig for meg, men like mye for alle andre som har stått i eller står i det jeg opplevde i barndommen min. Derfor gikk jeg inn og satte meg ned. Heldigvis var det flere jeg kjente der, som jeg visste ville støtte meg og gjøre meg trygg mens jeg holdt innlegget mitt.

Innlegget mitt startet med min bakgrunn fra jobb i barnehage over 23 år og hvorfor jeg mener det er viktig at barn lærer allerede fra de er små å sette ord på følelsene og hvordan de har det inni seg. I tillegg hvordan det de sier og gjør påvirker ikke bare dem selv, men også de rundt dem. 

Så gikk jeg over til å fortelle litt fra egen oppvekst og hvordan det jeg opplevde preger meg enda den dag i dag, for så å avslutte med to tekster fra bloggen.

Velger å dele litt fra innlegget mitt her:

De to tekstene jeg delte fra bloggen var Varme små føtter og Ho søke lyset i stedet for mørket.

Etter jeg var ferdig følte jeg på en stor mestringsfølelse og lettelse over å være ferdig, jeg fikk mange gode blikk, tomler opp og klapp på skuldra og kjente på at det var helt riktig å tørre å stå i det. Kanskje tør jeg å gjenta det ved en senere anledning?

Det var en koselig sammenkomst med mange ulike innslag og da jeg dro hjem nesten 3 timer senere følte jeg meg rikere på mange måter.