Tør jeg drømme?

Fra ungdomstida og opp i voksen alder, har jeg hatt for vane å leve fra dag til dag, uke til uke.
Jeg har sjelden planlagt for lang tid framover.
Den siste tida har jeg tenkt mye på hvorfor det har vært slik...

Er det fordi jeg ubevisst har begrenset meg selv, tenkt at jeg fikk være fornøyd med slik jeg har det?
Eller har det handlet om at jeg ikke har turt å drømme? Legge nye planer? Utfordre meg selv?
Har jeg latt "gamle spøkelser" og tidligere opplevelser legge en demper på egne mål?

Jeg føler tross alt at jeg har mye å være fornøyd med i livet mitt.
Mann, 3 barn, en jobb jeg elsker, gode venner og kollegaer, tak over hodet og mye mer.
Jeg er heldig!

På samme tid tenker jeg at jeg burde utfordre meg selv mer.
Tørre å drømme, tørre å prøve nye ting.
For å jobbe mot det jeg ble fortalt den gangen: "Du må ikke tro at du er noe!"

De valg jeg har tatt i livet, har naturlig nok vært påvirket av oppveksten min.
I de tilfeller hvor jeg har vært usikker på om jeg skulle gjøre noe eller ikke,
har jeg valgt "letteste" utvei og latt være.

Tross alt bedre å la være dersom sjansen for å feile og bli skuffet var tilstede?
Det har vært en måte å beskytte meg selv mot skuffelser, oppleve at "de" hadde rett.
Jeg er ferdig med det!

Framover skal jeg sette meg ned og skrive ned ønsker.
Ønsker og drømmer, ting jeg har LYST til å gjøre.
Så skal jeg velge ut noen av dem.

Jeg skal tørre å prøve, tørre å drømme.
Sette meg mål, tro på meg selv.
Ved siden av meg går den lille jenta.

Ho har troen på meg.



Takk for at du leste.


T. 03.03.18