Jeg låner dere to en stund

I dag har jeg vært på minnesamvær etter en begravelse. 

En ung gutt helt i starten av livet er gått bort.

Etterpå kom jeg til å huske et dikt som jeg synes er så vakkert.

Det er skrevet av en ukjent amerikansk forfatter.

Jeg låner dere to en stund

et barn jeg har, sa Gud.

Hold av ham mens han er på jord

og gråt når han får bud - 

om reise hit til meg igjen.

Det kan gå mange år,

men også liten stund,

og til det skjer, la ham få gode kår.

Ham bringer smil og glede med

og blir hans opphold kort,

så lever minnene som sol,

og puster sorgen bort.

Det er flere vers, men jeg synes dette første verset er det som gir mest trøst.

Jeg føler med alle som har det tungt nå og håper at savnet og smerten 

med tiden vil føles mer levelig.

Takk for at du leste.

T. 25.01.19.