onsdag 16. januar 2019

Som en hamster i et hamsterhjul


Det har blitt mye "stjernekikking" i det siste.

Med vond rygg så blir dagens mål å variere mellom hvile og bevegelse.
Og når hvile har føltes nødvendig, har gulvet vært det beste stedet.

Jeg kjenner at humøret blir påvirket av situasjonen slik den er nå.
Ingen dager er lik, noen dager verre enn andre.
I morgen skal jeg til legen for ny vurdering.
Forhåpentligvis er resultatet fra MR- røntgen lørdag kommet.

Det er vanskelig å holde humøret oppe når jeg har vondt.
Når smertene herjer i kroppen og smertestillende gir liten eller ingen lindring.
Jeg tar meg i å tenke om når det egentlig skal gå over.

Smertene tar mye plass i tankene mine og styrer så mye mer av dagene mine enn jeg ønsker.
Jeg kan til en viss grad styre hvor mye det skal påvirke meg, jeg har ikke funnet noen god løsning på det enda. Jeg ønsker ikke at det skal ta så mye plass og påvirke meg så mye.

Så da er spørsmålet - hvordan kan jeg unngå å løpe som en hamster i et hamsterhjul?
Hvordan kommer jeg ut av det?

Min gode venninne som ga meg "oppstrekk" på telefonen da jeg ga uttrykk for at jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke kan bidra hjemme og på jobb, er en god støtte i denne tiden.
Selv om ho har mer enn nok med egne smerter, gir ho meg trøst og lytter når jeg trenger "å lette litt på trykket". 

Jeg prøver å gi dagene innhold som tar fokuset bort fra smertene, samtidig er smertene med på å begrense hva jeg klarer å gjøre. For meg som har vært vant til å være aktiv, både på jobb og på fritida, så er det pyton å ikke klare alt jeg gjorde før.

I dag gikk jeg meg en liten tur, det var godt med frisk luft.
Selv om turen ikke var så lang, så satte jeg meg et mål og snudde når smertene ble for store.
Slik må det bare bli i denne perioden. 

Tida går, selv om det føles som om den står stille.
Jeg prøver så godt jeg kan å ta en dag av gangen.
Etter legetimen i morra vet jeg kanskje mer, eller kanskje står det på stedet hvil.

Jeg tar det som det kommer.


T. 16.01.19. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite ansikt grimete av gråt

  Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...