mandag 21. januar 2019

Timen på sykehuset kom før jeg hadde trodd


Siden midten av desember har jeg slitt med ryggsmerter
og i begynnelsen av januar ble det verre.
Såpass ille at jeg ikke klarte å fungere på jobb,
det satt langt inne å be om sykemelding.
Men der og da kjente jeg at jeg ikke hadde mulighet til noe annet
enn å være hjemme og lytte til kroppen.

Jeg har vært til behandling hos kiropraktor et par ganger for å se om det ble bedre,
men på den siste timen sa kiropraktoren at han ikke ønsket å gjøre noe mer
før han visste hva som foregikk i ryggen min og ba meg kontakte lege
for henvisning til MR-røntgen.
På MR-røntgen fant de prolaps langt nede i ryggen,
samt en nerve som ligger i klem.
Så det forklarer de ilende, brennende smertene jeg har hatt fra ryggen
og nesten ut i tærne på venstre fot.
Det sitter som ei klo helt nede i ryggen og stråler nedover beinet.
Jeg har hatt vondt i ryggen før, men aldri slik.

Etter dette har jeg på nytt vært hos lege fordi de smertestillende jeg fikk
til å begynne med ikke hjalp på nervesmertene.
Jeg fikk resept på noe som skulle lindre nervesmertene
og ble samtidig henvist til nevrokirurgisk avdeling på UNN.
Jeg forberedte meg på at det ville ta lang tid før jeg fikk time der.

I dag ringte de fra sykehuset,
de hadde satt meg opp på time onsdag denne uka.
Gjett om jeg ble glad, spesielt siden jeg var forberedt på lang ventetid.

Så nå er det bare å krysse fingrene for at de finner ut noe som kan hjelpe
slik at jeg blir bedre og kan komme meg tilbake i jobb,
og tilbake til hverdagen slik jeg er vant til.

Krysser fingrene for at det er noe som kan gjøres,
jeg er ikke verdens mest tålmodige sjel og
kjenner at det begynner å tære på å være hjemme.

På samme tid er jeg jo fullstendig klar over
at jeg tross alt er heldig.
Mest sannsynlig er dette forbigående og
noe det kan gjøres noe med.

Det har i alle fall gjort meg mer klar over hvor avhengige vi er av å ha god helse,
og hvor heldige vi er som bor i et land
med et velfungerende helsevesen hvor vi får hjelp når vi trenger.
Det vil vel alltid finnes tilfeller hvor det ikke fungerer like godt,
men jeg er i alle fall fornøyd med min oppfølging så langt.


Takk for at du leste.


T. 21.01.19.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite ansikt grimete av gråt

  Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...