Når kroppen krangler

I midten av desember holdt jeg på å ramle på trappa hjemme da jeg skulle dra på jobb.
Jeg tok meg i det og klarte å holde balansen slik at jeg ikke ramla på rygg ned mot trappetrinnene.
Der og da tenkte jeg bare at det var flaks at jeg klarte å unngå et skikkelig fall.

Uka etter kjente jeg at det begynte å "murre" nederst i korsryggen, litt likt de ryggplagene jeg har med jevne/ujevne mellomrom i løpet av året.
Til å begynne med tenkte jeg ikke at smertene nødvendigvis hadde noen sammenheng med "nesten-ulykka" på trappa hjemme.
Smertene nederst i ryggen var i alle fall såpass sterke at vanlige smertestillende ikke hjalp, så jeg tok kontakt med lege og fikk utskrevet smertestillende og betennelsesdempende tabletter. Et par dager etter var jeg hos kiropraktor, her fikk jeg akupunktur som har hjulpet meg i forhold til ryggsmerter tidligere. Dette hjalp ikke nevneverdig, heller det motsatte.

I løpet av juleferien prøvde jeg å variere mellom hvile og aktivitet, siden jeg vet at å holde seg i bevegelse er bra når man sliter med ryggplager.
Rett over nyttår tok jeg på nytt kontakt med legevakta for å få mer smertestillende og var dagen etter hos lege igjen for ny vurdering da jeg ikke er blitt noe bedre.

I dag skal jeg tilbake til kiropraktoren for en oppfølgings-time og jeg er spent på hva han vil konkludere med i og med at det er minimalt eller ingen endring. Forrige gang jeg var der hadde han en oppfatning av at det beste var å ikke begynne med noen form for "knekk og brekk" da det mest sannsynlig bare ville provosere det som foregikk i ryggen min.

Jeg er "arvelig belastet" i forhold til rygg- og nakke plager både på mors- og farssiden og håper ikke dette er noe som vil plage meg i økende grad framover.
Humøret er så som så, noe kan vel være bivirkninger av medisinene, men det er ikke til å legge skjul på at jeg er lei av å ha vondt og lei av at det ikke går over.

I en slik situasjon er det fort gjort å ende opp med å sitte og synes synd på seg selv.
Den fella har jeg ikke tenkt å falle i. Det finnes faktisk verre ting å slite med.
Jeg tror det er viktig å tenke at dette er noe som (mest sannsynlig) vil gå over, jeg må bare ta tida til hjelp og at på nåværende tidspunkt så må jeg bare prøve å være mest mulig smertefri og heller variere mellom hvile og aktivitet.

Så derfor tenker jeg:

Positive mind - positive vibes - positive life!

Takk for at du leste.


T. 04.01.19.