fredag 11. januar 2019

Ho ga meg skikkelig "oppstrekk" pr telefon!


I går hadde jeg en lang telefonsamtale med ei god venninne, som jeg altfor sjelden får snakket med.
Ho ga meg en aldri så liten "oppstrekk" pr telefon...og jeg trengte det!

Ho har selv slitt med ryggplager over lang tid og har stor forståelse for det jeg går gjennom nå med mine ryggplager, så når jeg har vært langt nede med mye smerter og motløshet har det vært fint å ha henne som støtte og en å rådføre seg med.

Det ho ga meg oppstrekk for er at jeg må bli flinkere til å tenke på meg selv.
Selv nå når jeg er hjemme med god grunn, så klarer jeg ikke å la være å tenke på at det medfører mer belastning på andre...og jeg lar den dårlige samvittigheten spise meg opp innvendig.
I tillegg tenker jeg på alt det jeg ikke får gjort, det jeg ikke klarer...og så videre.

Ho sa mye jeg tok til meg.

Men det som festet seg aller mest var det ho sa om at akkurat nå er det aller viktigste at jeg får hvile og hente meg inn og at ryggen kommer seg på plass igjen.
Så sa ho også at all min energi skal nå brukes til å komme meg på beina igjen og til å være mamma.
For hvis jeg ikke lar kroppen hente seg inn igjen og bli bra, så er det ingen energi igjen til de jeg har hjemme. Og den rollen er det faktisk ingen andre enn jeg som kan fylle.
Det har ho helt rett i.

Så nå skal jeg riste av meg den dårlige samvittigheten og bli frisk igjen.


Tusen takk for praten - du ga meg mer enn du tror.


Takk for at du leste.


T. 11.01.19.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite ansikt grimete av gråt

  Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...