De to står der aleina
Så sårbar og så skjør
Samtidig så sterk
De klore sæ fast, har slått rot
Klar tell å stå i mot
Tosomheten gjør dem sterk
Vinden blåse rundt dem
De hold tak i hverandre
Kjenne på tryggheta av å være to
De har stått der ilag
Gjennom storm og stilla
Holdt fast i håpet
Om at det kommer en ny vår
Kor kreftene kommer tebake
Gir nytt liv og ny kraft
No strekke dem hals mot sola
Kjenne at det gjør godt
Livet e ikkje så verst likevel
De to e meint å stå der
Hilse velkommen de som går forbi
La dem stoppe opp og nyte
Synet av nytt liv som gror
Midt i alt det tørre, brune
Der står de to
Som et symbol på tosomheten
Takk for at du leste.
T. 24.06.18
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar