Denne uka hadde vi avslutning for årets førskolekull i barnehagen.
Det ble markert med høytidelig fest hvor barna hadde fått velge menyen: taco og pølsepizza til middag og gele og is til dessert. Brus ble servert i stettglass og barna kom pyntet i finklær til festen.
Ei flott markering på at tida i barnehagen snart er over og overgangen til skolen og 1.klasse nærmer seg.
Festen begynte klokka 17.00 og klokka 19.30 kom foreldrene.
Først ble det servert kaffe/brus og kaker, så fikk barna utlevert en rød rose, et laminert hjerte med et dikt på baksiden, perm med tegninger og annet de har lagd i tida i barnehagen og førskoleboka.
Jeg holdt tale hvor jeg sa litt om hvor privilegerte vi som har jobbet med barna føler oss.
Hvert av barna har fått en egen plass i hjertet vårt og det er ikke fritt for at både jeg og den andre ped.lederen var litt våt i øyekroken underveis i talen.
På slutten av talen leste jeg et dikt jeg fant på nettet, om verdien i barndommen og det å finne tilbake til sin egen barndom i møte med barna:
Å møte et barn i blikket
Er mer enn et møte med vår
Det er som å dra på en reise
Tilbake titusener av år
Og ikke bare finne
Sin egen barndom på ny
Men artens famlende barndom
I tidens morgengry
Jeg føler meg privilegert som har fått være med med på å forme disse barna, lære dem gode verdier, le sammen med dem av gøyale ting og trøste dem når de har vært lei seg. Til høsten er det et nytt førskolekull som skal "i ilden".
På fredag hadde flere av årets førskolekull siste dag i barnehagen, det er ikke fritt for at jeg fikk både klump i halsen og tårer i øyekroken da jeg sa farvel. Og da vi klemte, kjentes det ut som de klemte litt ekstra på meg også. Jeg håper jeg har gjort mitt til at hver av dem har følt seg sett, hørt og forstått opp gjennom tida i barnehagen.
Heldigvis har vi godt samarbeid med skolen, så vi kommer til å sees igjen, bare ikke hver dag.
Jeg har verdens beste jobb. Ferdig snakka.
Takk for at du leste.
T. 23.06.18.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar