"Så tøff du er som tør å gjøre slikt!"

I dag var det endelig tid for frisørtime igjen, merkelig at den siste uka før timen endelig er der virker så uendelig lang og som om håret vokser så mye mer den siste tida?

Jeg har i lang tid alltid sendt bilde av hva jeg tenker til frisøren min i forkant av timen, men denne gangen hadde jeg ikke gjort det. Så da jeg kom kommenterte ho dette;"I dag veit æ jo ikkje ka æ skal gjøre med dæ?" og lo godt.

Jeg hadde egentlig bestemt meg, jeg ville gjøre det samme som sist jeg farga håret, altså gråblåish. 

Det tar et par timer når håret først skal blekes for så farges og til slutt klippes, men jeg synes alltid tida går fort og dessuten koser jeg meg glugg i hjel med å bli "puska" med i håret. Det aller beste er når håret skal vaskes og man får skikkelig god hodebunnsmassasje. Nytelse!

Etter at jeg var ferdig hos frisøren dro jeg på butikken. Jeg vet at det blå håret skiller seg ut og jeg fikk en del blikk i dag også. Først synes jeg at det er litt "ekkelt", jeg vil jo helst forsvinne litt i mengden...da er det jo litt merkelig at jeg velger å farge håret blått tenker du? 

Jeg jobber enda litt med å finne ut hvem jeg er og vil være, i den prosessen må jeg teste ut litt forskjellig - og da er farging av håret og testing av ulike frisyrer en del av det.

Sist gang jeg farga håret blågråish ble jeg så fornøyd at det var lett å gjøre det om igjen, nå visste jeg jo hva jeg gikk til.

På butikken fikk jeg en kommentar på håret av en av de som jobber der: "Så tøff du er som tør å gjøre slikt!", sa ho og smilte. Jeg takka for det og svarte; "Det er jo bare hår, det vokser ut igjen, men det er andre gangen jeg gjør det så jeg visste hva jeg gjorde denne gangen og at jeg ville bli fornøyd."

Jeg jobber enda med å ta i mot komplimenter på en bra måte, jeg føyser det ikke bort med tull og unnskyldninger slik som jeg gjorde før. Jeg velger heller å møte blikket til den som sier det og takker for det som blir sagt.

Etter at jeg forlot butikken tenkte jeg på at kanskje det at jeg velger å gjøre slike ting, skille meg litt ut og tørre å vises, er til inspirasjon til andre. Kanskje er det flere der ute som skulle ønske de turte og som tør det når de ser hva jeg gjør? I såfall er det bra og en ekstra gevinst av min egen selvutvikling.

Når jeg ser meg selv i speilet med det blå håret, må jeg trekke litt på smilebåndet og ser for meg de blå smurfene som var på barne-tv da jeg var lita.

Samtidig så blir jeg så glad av å se hva som går an, bare man tør.

Tenk at jeg skulle bli over 40 år før jeg turte å gjøre nye ting, utforske egne grenser.

Det er aldri for sent å finne seg selv.

Takk for at du leste.

T. 10.08.18