torsdag 30. august 2018

Litt overveldet, samtidig mer overbevist om at valget var riktig


Det har vært litt stille siden jeg var i Trondheim.
Jeg hadde behov for å sortere inntrykk etter at jeg kom hjem.

Første dagen der nede var jeg litt overveldet.
Å være i storby for en landsens jente kan bli i meste laget.
For det første synes jeg det å reise er litt stressende, mye som skal gjøres før man til slutt sitter på setet sitt i flyet; innsjekk, få avgårde bagasjen, sikkerhetskontroll, finne riktig gate. Det vil jo som regel gå helt fint, men rart med det når man ikke er så vant til å reise.
Når jeg så endelig satt på flyet var det greit.

Så var det å finne fram på Værnes, flyplassen i Trondheim.
Finne riktig bagasjebånd, for så å finne transport inn til Trondheim.
Når jeg kom inn til byen, hoppa jeg muligens av et stopp for tidlig i forhold til hotellet, så da var det inn på kartfunksjonen på telefonen for å finne fram. Det gikk forsåvidt også greit.
Når jeg så endelig hadde funnet hotellet og fått sjekket inn der, var det ufattelig godt å lande på senga for å slappe av litt. 

Så ringte jeg hjem for å si at jeg var kommet vel fram. 
Å se de hjemme på Facetime var både godt og trist. Høres litt sutrete ut, men da kom savnet.
Selv om jeg visste at jeg bare skulle være borte 2 dager, så ble jeg nok grepet av følelsen av å være helt alene i "den store verdenen", borte fra alt som er trygt og godt og min vante hverdag.
Alt ble plutselig bare veldig skummelt og føltes uoverkommelig.

Etter at jeg hadde summet meg litt, tok jeg meg en tur ut for å se meg litt rundt.
Jeg fant fram til området på skolen jeg skulle til dagen etter og tok meg samtidig en runde bortom Nidarosdomen, følte meg litt som en turist.
Jeg sovna litt seint første kvelden, tankene gikk fortsatt til de hjemme.

Morgenen etter våkna jeg klokka 05.15 (!), i tidligste laget, men kroppen var nok litt i helspenn.
Jeg grugleda meg til å ta fatt på utdanninga, møte de som skulle gå i samme klasse og få mye informasjon om det som skal skje framover.
Etter første skoledag var jeg enda mer overveldet, mye å ta inn og enda flere tanker å sortere.
Den første forelesningen hadde mye kjent stoff, den andre føltes litt mer høytsvevende med mye nytt. 

Etter skolen var det en kjapp tur innom hotellet, før jeg skulle treffe to av tantejentene mine som bor i Trondheim for å spise middag sammen med dem og kjæresten til den ene. Vi endte opp på et koselig pizzasted som heter Selma. Nydelig pizza og lun atmosfære.
Det gjorde godt å møte tantejentene, så hadde jeg i alle fall noe å gjøre noen timer og tankene til de hjemme ble ikke like påtrengende.
Etterpå gikk vi litt rundt i sentrum og kikka litt i butikker, før vi dro hver til vårt.

Andre skoledag sov jeg litt lengre på morgenen og var litt mer overbevist om at dette var overkommelig, vi hadde mye interessant stoff på forleseningene denne dagen - alt fra DNA til hvordan stress påvirker oss helt fra vi ligger i mors liv.
Jeg klarte denne dagen lettere å se at dette faktisk er noe som jeg vil kunne nyttiggjøre meg av i jobben min og for min egen del.



Jeg måtte gå litt før endt skoledag siden jeg skulle ta et fly litt over 5 samme ettermiddag og helst ville komme meg til flyplassen i god tid. Det var egentlig litt synd, for den siste forelesninga virka kjempespennende. Ho som skulle ha forelesninga holder på å forske på barn og gaming og hvordan det påvirker dem, meget aktuelt tema som jeg gjerne skulle hørt mer om.

Reisa hjem tok si tid, men heldigvis fikk jeg haik med ei som bor ikke så langt fra meg, slik at jeg kom meg hjem en time før jeg egentlig hadde vært hjemme hvis jeg skulle tatt bussen.
Da jeg kom hjem ble jeg møtt av gode klemmer og tydelig gjensynsglede, deilig å føle at man har vært savna.

Neste samling er om litt over 2 uker, da er jeg nok mer i studiemodus og at det føles litt lettere å være borte hjemmefra. Jeg skal jo bare være borte 2 dager i slengen og nå er det 2 runder igjen.
I desember er det hjemme-eksamen, det blir spennende å se hva den går ut på. 

Nå har vi fått utlevert pensumliste for studiet og jeg har fått bestilt de bøkene jeg trenger.
Så satser jeg på at jeg når å få dem før neste studiesamling slik at jeg får lest meg litt frampå.


Takk for at du leste.


T. 30.08.18.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite ansikt grimete av gråt

  Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...