Heia meg!

Da jeg kom hjem fra ferie hadde jeg fått flere magasiner, deriblant Det Nye Shape Up.

Jeg leser forskjellige magasiner/ukeblader og det varierer hvilke jeg abonnerer på.

I magasinet jeg hadde fått denne gangen var det et intervju med ei som heter Katarina Aarhuus Sollid. I intervjuet fortalte ho om hva som motiverer henne, da med fokus på trening og livsstil. 

Jeg blir inspirert av mye forskjellig og jeg bet meg merke i et motto ho lever etter; 

"Ingen kan få deg til å føle deg dårligere uten ditt eget samtykke". 

Ho forklarer det som at det til syvende og sist handler om ditt eget tankesett, hva du selv føler og tenker om deg selv og den du er. 

Dette synes jeg var godt skrevet og det ga meg en tankevekker. 

Jeg er ofte styrt av hva andre tenker og mener om meg, det jeg gjør, det jeg sier, hvordan jeg ser ut.

Jeg ønsker å bli bedre på å ta valg, gjøre ting uten å tenke på hva andre måtte mene om det.

Jeg ønsker å heie mer på meg selv, bli min egen heiagjeng.

Ta dagen i dag som et eksempel:

Etter en prat med broren min da vi var hjemme på øya kom jeg fram til at jeg savner styrketrening.

For en tid tilbake trente jeg mye styrke og jeg trivdes med det, jeg så endringer kjapt, jeg ble sterkere og jeg hadde det godt med meg selv og eget selvbilde.

Så mista jeg motivasjonen, trente omtrent ingenting i lang tid og sank bare mer og mer ned i selvmedlidenhets-bobla. Jeg ønsket ikke å være der, samtidig visste jeg ikke hvordan jeg skulle komme meg opp igjen.

Så kom treningsgnisten litt tilbake igjen, men jeg holdt meg enda unna styrketreninga - jeg jogga litt og gikk fjellturer.

Etter å ha snakka litt med broren min fant jeg ut at jeg skulle gi det en ny sjanse. Jeg bestemte meg for å komme i gang igjen nå når jeg enda hadde noen feriedager igjen og mulighet til å dra å trene på dagtid. 

Jeg pakka bagen med det jeg trengte for å dra på det lokale treningsstudioet, men det satt langt inne. Det var jo så lenge siden sist, tenk om det var andre der å trente og de kom helt sikkert til å se at jeg var litt rusten på øvelsene i programmet mitt. Kanskje jeg heller bare burde bli hjemme?

Jeg kom meg avgårde, det var tungt og jeg ble svett, men fy så godt når jeg var ferdig!

Det var andre der å trente, "merkelig nok" så var de mer opptatte av egne øvelser og egen trening enn å følge med på meg...det visste jeg egentlig på forhånd.

Tilbake til intervjuet med Katarina Aarhuus Sollid - situasjonen i forhold til dørstokkmila og det å komme meg i gang igjen - det satt KUN inni mitt eget hode. Ved å heie på meg selv så kan jeg få til det jeg vil, jeg setter begrensningene eller mulighetene for meg selv.

Heia meg!

Takk for at du leste.

T. 09.08.18