torsdag 26. juli 2018

Fjortisbukse, kafébesøk og tankemylder


Tenk at jeg fortsatt blir usikker på meg selv, i en alder av 42 år.
Likevel...så overhørte jeg det og kjøpte meg ei dongeribukse med hullete knær, 
fordi jeg hadde så lyst på det. Selv om tankene surret om hva "alle andre" ville tenke om det.
I dag tok jeg den på når jeg dro ned på butikken.
Og jeg følte at jeg strålte innvendig - så fornøyd med at jeg for det første kjøpte buksa.
Og for det andre at jeg så bra ut i den!


Men jeg var på butikken fikk jeg Snap fra en kollega som også har ferie. 
Så da stakk jeg bortom og tok en kopp kaffe sammen med ho.
Effekten av en god kopp kaffe er jammen undervurdert!


Bare så synd at det blir så fort tomt...

Da jeg kom hjem fikk jeg endelig potta om tre tomatplanter jeg har hatt stående inne.
Etterpå ble jeg sittende litt i gapahuken, da kom tankene.

I helga drar vi på ferie, til hjemplassen min.
Det er fest på lørdag, på den ene siden har jeg veldig lyst til å dra.
Samtidig synes jeg det er vanskelig.

Jeg har delt mange minner fra oppveksten min her på bloggen.
Mange av dem negative.
Det gjør meg sårbar.
Noen av de som enda bor der leser bloggen min.
Hva tenker de om meg når de leser det jeg skriver?

Jeg har ikke behov for å gi noen skylda for det jeg opplevde.
Selv om opplevelsene er med meg resten av livet, så har jeg lagt dem bak meg.
Det som skjedde den gangen ble gjort av barn.
Barn som ikke klarte å se konsekvensene av det de gjorde.

Det betyr ikke at det er greit.

I stedet for å la minnene definere meg og bli en del av meg på slik måte at jeg går rundt med et åpent sår innvendig, så velger jeg å bruke det som en styrke. 
Slik kan jeg lettere kan forstå og hjelpe dem som måtte stå midt oppi noe lignende.
Det er en del av meg, men det ER ikke meg.

Så derfor tenker jeg å dra på den festen med hodet høyt hevet.
Jeg er den jeg er på grunn av OG på tross av det som skjedde.
Prosessen siden jeg deltok på skrivekurset har gjort meg tryggere på meg selv.
Tryggere på at jeg ikke lot meg knekke.
Jeg kom meg gjennom det.


Takk for at du leste.


T. 26.07.18.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite ansikt grimete av gråt

  Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...