Livet på en bondegård

I dag da jeg tok meg en tur ned for å kikke på mannen min som holder på med høya, kjente jeg på en dyp respekt for det han holder på med. Gjennom alle de årene jeg har holdt til her på gården (til sammen 24 år faktisk) har jeg flere ganger hørt både av andre, men også fra han selv at det å drive gårdsbruk ikke har så høy status.Også innad mellom bøndene blir noen typer gårdsdrift "sett ned på, som om noen typer drift er bedre og har høyere status enn andre.

For meg er det faktisk stikk motsatt. Jeg opplever det å drive gårdsbruk som et av de yrkene vi var "ment å drive med" fra tida hvor hele familien hadde tilhold på en gård. Mannen jobbet seint og tidlig med dyrene og ellers på gården, kona lagde mat, stelte i huset og hadde en stor ungeflokk hvor de eldste hjalp til både med gårdsarbeid og yngre søsken.

For oss har det at mannen min driver gårdsbruk gjort at barna våre ikke trengte å begynne så tidlig i barnehagen, de har kunnet dra rett hjem fra skolen og det har stort sett alltid vært noen hjemme når de kom inn døra hjemme. De har lært veien fra jord til bord - sett at dyrevelferd er viktig og at dyrene vi har hatt i fjøset har endt opp som pinnekjøtt, lammekoteletter og mer, og i tillegg har de lært seg at det å drive en gård er mye hardt arbeid, samtidig som at en kan styre dagen mye selv. Å drive gårdsbruk er likevel ikke noen "latmannssjobb", du må ha god struktur på dagen og passe på å få ting gjort, hvis ikke hoper det seg opp til dagen etter.

Inntektene varierer, alt etter hvilken type gård du driver og også i løpet av året. Dermed må du være flink til å fordele midlene utover, slik at du har penger på konto når de store regningene kommer (ikke ulikt oss andre kan du tenke, men det må likevel planlegges på en annen måte).

Jeg prøver å snakke varmt om det å være gårdbruker, både til mannen min, til mine barn og til andre hvis temaet kommer opp. Mange klarer ikke så godt å se all jobben som ligger bak en liter melk, en pakke hvetemel, en pakke salami eller en lammekotelett. Det er takket være bøndene og bedriftene som lager ulike produkter av det som kommer fra bøndene at vi så lett kan plukke med oss det vi trenger på butikken. Det ligger mye hardt arbeid bak hvert produkt.

Våre 3 barn har vært vant til å hjelpe til gården når det trengs, spesielt under lamminga i mai eller ved høya/slåtta på sommeren. Dette gjør de (stort sett) av fri vilje, fordi de ser at de trengs og fordi det de gjør blir satt pris på. Det gjør en forskjell at de bidrar.

Å være bonde er et yrke med like mye verdi som noe annet yrke. Mine besteforeldre på morssiden drev gårdsbruk med kyr, sauer og noen høner, som lita jente likte jeg turene i fjøsen, det sosiale når hesjene skulle fylles med gress og potetopptakinga på høsten. Det samlet familie, slekt og venner - alle var med å bidra. Jeg har gode minner fra den tida.

Derfor prøver jeg å gi våre barn de samme gode minnene, samholdet rundt det å drive gården og respekten for det å drive gårdsbruk. Min familie er privilegerte som har muligheten til å bo på gård, jeg ville ikke hatt det på noen annen måte.

Takk for at du leste.


T. 15.07.18.