Vi lar det vonde bli igjen og går mot lyset

(Fotograf Lillian Therese Larsen)

Æ ser den lille jenta som står og ser på at sola går ned i horisonten.
Ho står på ene sida av gjerdet, som om ho tenke at det e på tide å klatre over.
La det vonde bli igjen i mørket og gå mot lyset.

Det vonde tar så altfor mye plass inni ho.
Spis ho opp innvendig.
Det e på tide å kvitte sæ med det, legge det bak sæ.

Ho kjenne at ho føle sæ sterk, sterk nok til å gå videre.
Såran gror, det tar tid, men ho veit at det vil bli bra til slutt.
Arran vil for alltid være der.

Det som skjedde den gangen.
Det skulle aldri skjedd.
Ho skulle sluppet å stå i det aleina.

Æ går bort til ho, legg armen forsiktig omkring ho.
Så står vi der ei stund uten å sei nåkka.
Vi samle energi, kraft til å sei at det e nok no.

No e det på tide å sei farvel.
Til det som skjedde den gangen.
Vi har det begge med oss videre, men vi legg det til side.

Vi har kværandre.
Æ hold ho i handa mens ho klatre over gjerdet.
Ho rekke mæ si lille hand og æ klatre etter.

Så går vi mot sola ilag.
Mot framtida.
Mot nye minna.



Takk for at du leste.


T. 19.07.18.