I går kveld var jeg på kino sammen med datteren min, vi så den siste Mamma Mia filmen, en flott film med mye god musikk, flotte kostymer og mye mimring.
Da vi kjørte hjem så jeg det som har skjedd litt for mange ganger før, været lyste opp og en kunne ane godvær i vente. Det samme har skjedd mer enn en gang før og da har jeg lagt meg i et nydelig vær, for så å stå opp til overskyet dagen etter.
Så da jeg kom hjem ble det en impulstur til en fjelltopp i nærområdet.
Det angra jeg ikke på for å si det sånn - det var et fargespill på himmelen som jeg sjelden har sett før!
Jeg ble på fjelltoppen i bortimot et kvarter bare for å se endringene fra minutt til minutt og for å ta bilder. Det ble mange flotte bilder og likevel klarte ikke bildene å gjengi HVOR fint det var.
Da jeg løp ned igjen (bruker å løpe ned igjen, opp er det bare oppoverbakker - så da har jeg mer enn nok med å komme meg opp på en god halvtime), var tåka begynt å komme krypende. Litt magisk, litt småskummelt, men samtidig veldig deilig og avkjølende.
Da jeg kom inn hjemme var klokka blitt 00.06.
Det er dette som er ferie for meg, å kunne gjøre slike ting helt spontant og ikke måtte tenke "fornuftig" og legge seg i stedet, fordi man skal på jobb dagen etter.
Mye mulig det blir flere slike impulsting i løpet av de neste 3 ukene.
Jeg er blitt flinkere den siste tiden til å være spontan, gjøre det hjertet og hjertestemmen min sier at jeg skal gjøre. Og når jeg i tillegg kan inkludere naturen i det spontane jeg gjør, da er det en vinn-vinn situasjon for meg.
At jeg ikke kom meg til sengs før 00.40 gjør heller ingenting - sove kan jeg gjøre når jeg blir gammel. Og at jeg våkna 06.30 igjen, gjør heller ingenting - jeg liker å stå opp tidlig og ha huset for meg selv en times tid før resten av familien står opp.
Takk for at du leste.
T.23.07.18
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar