Den siste uka har vært hektisk, selv om det var fridag på mandag. Mye forskjellig som skulle skje på jobben og minstemann har hatt overnattingsbursdag for 3 kompiser fra fredag til lørdag.
Nå er gjestene dratt hjem og jeg hadde endelig mulighet og tid til å sette meg på skriverommet.
Ute høljeregner det og da kan jeg sitte her med enda bedre samvittighet.
Det er rart det der med den samvittigheten...
Jeg er vel ikke den eneste som lett blir "spist opp" av dårlig samvittighet hvis jeg bare setter meg ned og gjør "ingenting"? Det er alltid noe annet jeg heller burde gjort - husarbeid, rydde på boden, vaske bilen... Og så ender jeg opp med å bare sitte her og skrive???
Det var akkurat det jeg ville og skulle gjøre nå, tenker jeg heller.
I går var jeg på et foredrag med en som sa mye jeg bet meg merke i, blant annet det med å endre fokus på hvordan du ser på ting.
I stedet for å tenke på alt det andre jeg burde gjort, så sier jeg heller til meg selv: "Det var dette du trengte akkurat nå!". Og unner meg selv en liten pause etter ei hektisk uke.
Nå er skriverommet mitt endelig helt ferdig.
For et par dager siden var elektrikeren her og monterte taklampe og en ekstra stikkontakt, så nå er det ingenting i veien for å bruke rommet akkurat slik jeg vil.
Jeg har begynt å sette bøker i bokhylla og litt etter litt blir rommet slik jeg vil ha det.
Eneste jeg kanskje å få inn her er en liten varmovn slik at jeg slipper å fryse, rommet er i kjelleren og i enden av huset, så det er litt kjølig her.
Atmosfæren i rommet er så ufattelig god, som om det var akkurat dette rommet skulle være.
Et rom til kreativitet, energipåfyll, egentid, ro...
Her kan jeg sitte når jeg mangler ordene og når ordene fyller meg.
Her kan jeg sitte når jeg trenger tid for meg selv, tid til å gråte, tid til å tenke.
Her kan jeg gi meg selv tid...til å bare være.
Jeg er så takknemlig for at jeg fikk muligheten til å skape mitt egen lille kreative oase.
Og tenk - dette er mitt 101.blogginnlegg etter at jeg startet å skrive på denne bloggen.
101 blogginnlegg siden reisen startet - reisen på godt og vondt.
En reise jeg ikke ville vært foruten.
En reise jeg ikke ville vært klar for på et tidligere tidspunkt.
En reise jeg har valgt å dele med mange.
Åpent, ærlig, nakent.
Fordi det føltes riktig å dele.
Jeg tok av maska jeg har båret i mange år.
Jeg valgte å vise en side av meg selv ingen har kjent til tidligere.
Alle de gode tilbakemeldingene har så absolutt gjort at det har føltes riktig.
Takk.
Takk til alle som leser.
Takk til alle som kommenterer.
Takk for at DU leste.
T. 26.05.18.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar