Hvor går veien videre?

Mange tanker som surrer i hodet på en rolig lørdags morgen.
Ute er været som det har vært den siste uka - sol det ene øyeblikket, vindkuler som gjør at veggene rister og i det neste øyeblikket regnbyger som slår mot vinduene.

Jeg har tenkt litt den siste tiden på hva jeg ønsker med bloggen.
Hva vil jeg bruke den til? Skal jeg fortsette å skrive mest for min egen del og om temaer som opptar meg? Som et sted hvor jeg kan "tømme tankerommet" litt og få en slags utkobling for alt som foregår på innsiden.

Eller skal jeg å over til å bruke den som et sted hvor jeg kan tjene noen kroner på det jeg skriver og gjennom det en gang i fremtiden ha økonomi til å bruke mer tid til å skrive, jobbe mindre og bruke mine kreative evner mer aktivt.

Jeg er redd for at dersom jeg skal tjene penger på bloggen, så vil jeg kanskje miste noen lesere.
Når jeg leser en blogg, så scroller jeg kjapt forbi reklamen som ligger der, irriterer meg gjerne over at den dekker teksten jeg vil lese - selv om det bare er for et øyeblikk. Og da tenker jeg at kanskje mine lesere vil tenke det samme?

Når jeg poster nye innlegg på bloggen, legger jeg ut link på Facebook og Instagram. Det er en måte å nå ut slik at andre leser bloggen min.
I skrivende stund har jeg hatt 25526 visninger på bloggen min.
De fleste som har vært innom bloggen er bosatt i Norge, så er det noen i Sverige og Danmark. Utover dette så dropper det innom lesere fra Frankrike, Hellas, Tyrkia, Svalbard/Jan Mayen, Kroatia, USA m.m. Jeg synes det er spennende og interessant at det er lesere i mange ulike land, tenker jo at de som ikke er fra Norge (og Norden) som leser bloggen, må være personer som er på ferie eller som forstår norsk? Hvordan ville de ellers kunne lese og forstå hva jeg skriver om?

Det innlegget som har trukket mest lesere var innlegget fra 19.mai 2018 "Om å forakte sitt eget speilbilde", i skrivende stund har 720 klikket seg inn på dette innlegget. Jeg tror det handler om at innlegget hadde et tema mange er opptatt av; selvbilde og kropp. Andre blogginnlegg som har mange lesere omhandler den lille jenta - ho som æ fant langt der inne, på dag 2 av skrivekurset.

Den lille jenta vil følge meg resten av livet. En dag kan det hende at historiene om ho blir til ei bok, vi får se. Ho vil i alle fall være i bakgrunnen sammen med meg for alltid.

Å skrive blogg er for meg en måte å renske opp på innsida, både på og vondt.
Det gjør meg "naken" - jeg deler tankene mine med "alle der ute", både de jeg kjenner og de jeg ikke kjenner. Det føles både skummelt og godt på samme tid.

Jeg ønsker å bruke mer tid på å skrive, på en eller annen måte.
Foreløpig holder det med bloggen.
Ingen vet hva som vil skje om noen år, 5 år eller 10 år.

Jeg har meldt meg inn i "Kreative Balsfjord", et nettverk for grundere og kreative næringer og personer i kommunen. Første møte jeg skal delta på er i neste uke - jeg er spent på hva det vil ha å si for prosessen min og veien videre. Kanskje blir jeg mer inspirert, lærer mye nytt og blir kjent med andre som har det som meg - er på vei, synes det er litt skummelt og trenger det lille ekstra puffet for å tørre å hoppe ut i det?

Ønsker dere alle en fin lørdag videre - her i huset har minstemann hatt overnattings-bursdag med 3 kompiser og nå hører jeg at de har våknet til liv.
Får dekke frokostbordet til dem tenker jeg.

Håper du stikker innom en annen gang også - anbefal gjerne bloggen min til andre.


Takk for at du leste.


T. 26.05.18.