Små gummistøvla lage fotspor i den våte sanda.
Den lille jenta trekke den gule regnjakken tettere omkring sæ.
De lyse lokkan danse rundt hodet hennes, lua blei liggandes igjen i gangen.
Ho bøye sæ ned for å plukke opp glasskår som blinke i sola.
Små skatta som puttes i lomma for å ta med sæ heim.
Den lille jenta har ei eska under senga heime kor ho gjemme dem.
Nede ved vannkanten jobbe en eremittkreps mot bølgan.
Ho blir ståandes å se på kampen den streve.
Kjenne at ho av og tell føle sæ som den.
En evig kamp for tilværelsen.
Som krepsen går ho på, gir ikkje opp.
For hver gang ho blir slått over ende, reise ho sæ igjen.
Bit tennern sammen og kjempe videre.
Ingen skal sei at ho ikkje prøvde.
Ho ser at eremittkrepsen kommer sæ ut i vannet.
Den forsvinn fort ut av syne, ned i det blågrønne vannet.
Ho blir ståandes ei stund, så snur ho sæ og går heimover.
Glede sæ tell å putte nye skatta i eska under senga.
Jenta og eremittkrepsen.
To som kjempe.
Hver på sin måte.
Ingen av dem gir opp.
Takk for at du leste.
T. 01.05.18.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar