Redselen for ikke å ha gjort nok

Den tida av året...det nærmer seg bursdag for de to yngste i huset.

Jeg tar meg i å tenke tilbake når de var små.

Når de surret rundt og livet "var en lek".

På onsdag blir Silje 18 år og på torsdag blir Sebastian blir 11 år. Det er 7 år og 1 dag mellom dem.

Så kommer tankene...har jeg gjort nok for dem???

Hva ble gjort riktig, ble noe gjort feil???

Øynene fylles med tårer, kloa tar tak rundt hjertet mitt.

Har jeg gjort NOK?

For noen år tilbake var vi som foreldre i kontakt med en hjelpeinstans.

Da ble det sagt noe som har brent seg fast inni meg og som jeg ikke klarer å slippe tak i:

"Dere som foreldre har vært med på legge til rette for at det ble FOR trygt..."

Først ble jeg paff, jeg klarte ikke å si noe.

Så ble jeg sint - inni meg.

Jeg klarte ikke å si noe til mitt forsvar.

For hvordan kan man møte en slik kommentar?

"Dere har vært med på å legge til rette for at det ble FOR trygt...".

På den ene siden forstår jeg hva vedkommende ville fram til.

På den andre siden - hvordan kan noe bli FOR trygt for et barn?

Som forelder gjør du det som føles riktig for barnet ditt.

Du tar valg hele tiden for det barnet som du elsker over alt i verden.

Du ville gjort alt i din makt for at barnet skal ha det trygt og godt.

Selvfølgelig kan det bli FOR trygt. 

Barn trenger å møte utfordringer, lære gjennom sine feil, vokse som menneske, bli selvstendig.

Likevel - som forelder vil du verne om ditt barn, beskytte, vise at barnet er elsket, at du ville gjøre alt som sto i din makt for at barnet skal ha det bra, føle seg trygg.

Når bursdagene til de to yngste nå er rett rundt hjørnet, går jeg i meg selv.

Jeg tenker tilbake til den kommentaren vi fikk den gangen.

Jeg kjenner at hjertet mitt flommer over av en uendelig og ubeskrivelig kjærlighet for dem alle tre.

Øynene mine fylles på nytt med tårer - har jeg elsket dem FOR høyt?

Går det an å elske sitt barn FOR høyt og dermed begrense deres utvikling?

Jeg trekker pusten, tørker tårene og tenker at; Nei!

Jeg har tatt de valg jeg har tatt, jeg har gjort det jeg gjorde i mine barns oppvekst utelukkende fordi jeg elsker dem.

Og kjærlighet til et annet menneske, til ditt barn - kan for meg aldri bli feil eller for mye.

Aleksander, Silje og Sebastian.

Dere betyr alt for meg.

Jeg vil ALDRI noen gang slutte å elske dere.

Mammahjertet flommer over med kjærlighet og omsorg for dere.

Dere vil for alltid ha hver deres plass i hjertet mitt.

Takk for at du leste.

T. 27.05.18