mandag 21. mai 2018

Endelig tilbake i skogen


Ho går langs stien i skogen
Kjenne vinden ruske lett i håret
Småfuglan kvitre
Humla summe rett ved

Endelig kunne ho søke tell skogen igjen
Det va altfor lenge sida sist
Mange daga med regn og tåke
Så kom solstrålan og blå himmel tellbake

Stien e litt gjørmat noen plassa
Det gjør ingenting, ho e godt skodd
Beinan går av sæ sjøl
Lengre og lengre inn i skogen

Skogen har ropt på ho hver dag
No ønske den ho velkommen tellbake
Det e blitt grønt sida sist
Nytt liv spring ut overalt

Ho kommer til en liten innsjø
Finn sæ en plass å sitte i det myke gresset
Blikket hennes dras utover vannet
Tankan flyg mens ho sitt der

Tanka om takknemlighet
For alt og alle ho har i livet sitt
Ho føle sæ heldig
Pusten går rolig

Slik sett ho lenge
Så e det tid for å gå hjem
Ho reise sæ og går samme vei tilbake
Det skal ikkje bli like lenge til neste gang


Takk for at du leste.


T. 21.05.18

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite ansikt grimete av gråt

  Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...