Å være i flyt-sonen

Her om dagen fikk jeg tilsendt et utklipp fra en bok hos en kollega.

Utklippet handlet om å være i "flow" eller også kalt flyt-sonen. 

I utklippet sto det at det var 5 "kriterier" for å være i flytsonen:

- full konsentrasjon og oppmerksomhet

- høy grad av indre motivasjon

- utfordringer og kompetanse som matcher

- manglende tidsfornemmelse

- virkelyst og fordypelse

Jeg har lest om flytsonen tidligere, så noe forkunnskap om begrepet hadde jeg. 

Det som var nytt for meg når jeg nå ble minnet på begrepet, var at jeg kjapt linket det opp mot prosessen jeg har vært i etter at jeg deltok på skrivekurset. 

De 5 kriteriene passer alle sammen.

Når jeg har vært i skrivemodus har jeg lukket alt annet ute og bare vært "i meg selv".

Jeg har følt at "noe måtte ut", ned på papiret.

Og når jeg har startet å skrive, har ordene kommet på løpende bånd.

Jeg har vært i flytsonen siden oktober i fjor.

Det føles som å være på en bølge, en bølge jeg ikke ser slutten på.

Av og til tar jeg meg i å tenke, hva om ordene stopper opp?

Foreløpig er dette en fjern tanke, 

det kan gå dager mellom hvert blogginnlegg eller hver historie, 

samtidig ligger det å jobber i underbevisstheten...hele tiden.

Ordene er der, har alltid vært der.

De måtte bare modnes før de var klare til å komme ut.

Jeg måtte være klar til å ta i mot dem.

Klar til å åpne opp.

Til å få kontakt med mitt innerste.

Når jeg så åpnet opp, var det utømmelig.

Jeg møtte den lille jenta, symbolet på meg selv som lita jente.

Ho hadde vært gjemt bort i mange år.

Da jeg fant ho, andre dag på skrivekurset, 

ble det en ubeskrivelig og overveldende opplevelse.

For noen høres det nok merkelig ut,

for meg ble det en livsendring.

Jeg fikk kontakt med noe som har gitt meg mange svar,

og på samme tid mange spørsmål.

Å være i flytsonen er spennende.

Det gjør at jeg føler meg levende.

På samme tid gjør det meg usikker og litt redd.

Hvor går veien videre?

Hvor ender dette hen?

Jeg har ikke svar på disse spørsmålene.

Noen svar kommer kanskje underveis, 

noen vil jeg kanskje aldri få svar på.

Foreløpig nøyer jeg meg med å skrive når jeg føler for det.

Når jeg klarer å skape rom og tid for det.

Det har blitt enklere nå når skriverommet kan tas i bruk.

Da går jeg for meg selv, stenger alt annet ute og er for meg selv.

Så skriver jeg ned alle tankene og det jeg bærer på,

etterpå går jeg tilbake til "livet utenfor skriverommet".

Det føles riktig.

Da kan jeg være 100% tilstede begge stedene.

Takk for at du leste.

T. 17.05.18