Det gikk bedre enn jeg fryktet

I går posta jeg et blogginnlegg det var ufattelig vanskelig å skrive.

Det satt langt inne å tørre å skrive det, jeg måtte gå noen runder med meg selv.

Jeg var redd for å bli oppfatta som sutrete, oppmerksomhetssyk.

Det var aldri min intensjon med innlegget.

Jeg ønsket å være ærlig om noe som oppleves som vanskelig for meg.

Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha det slik.

Etter at jeg posta innlegget hadde jeg blanda følelser.

Usikker på hvordan det ville bli oppfatta av de som leste det.

Så begynte meldingene å komme i kommentarfeltet.

Noen gikk på at jeg var tøff som turte å sette ord på noe som mange sliter med.

Andre kommentarer gikk på at magen min er helt normal.

Jeg vet jo egentlig det.

At magen min ser helt normal ut.

Likevel har jeg hengt meg opp i at jeg burde se annerledes ut.

Jeg har hatt det slik lenge.

Media har nok forsterket tankene mine de siste årene.

Vi blir møtt med bilder av "perfekte" kropper.

Tynne, godt trente smilende personer som sprudler over av energi.

Ønsket mitt om å se ut som dem blir sterkere for hvert bilde jeg blir eksponert for.

På samme tid blir fallhøyden større når jeg ikke klarer å oppnå det samme som dem.

Det er bare å scrolle forbi tenker du kanskje?

La være å følge disse personene som gir meg dårlig samvittighet.

Jeg ønsker ikke det heller.

For når jeg er motivert, når jeg klarer å sette av tid til trening,

da gir de meg det ekstra lille puffet jeg trenger.

På den motsatte siden har vi dem som er tynne, for tynne.

Som sliter med å legge på seg.

For dem blir mitt fokus helt forvridd, uforståelig.

Prosessen jeg har vært gjennom de siste månedene har gjort mye med meg.

Om jeg noensinne kommer i mål vet jeg ikke.

Og hva er det å komme i mål egentlig?

Hva er målet mitt?

Å bli mer fornøyd med meg selv?

Akseptere den jeg er?

Senke kravene til meg selv?

Slutte å sammenligne meg selv med andre?

Innse at jeg tross alt har det bra?

Jeg kjenner på en berg- og dalbane av følelser.

Som svinger fra dag til dag.

Ingen dager er like.

Slik er livet.

Gode og dårlige dager.

Og noen som er midt i mellom.

Takk for at du leste.

T. 20.05.18.