onsdag 24. april 2019

Den største gleda


I noen uker har jeg strikka på et par votter til en person som har betydd mye for mitt yrkesvalg og at jeg er der jeg er i dag.  Jeg visste allerede i barneskolealder at jeg ville jobbe med barn og valgte mitn utdanning ut fra det.
Denne personen tok i mot meg med åpne armer da jeg dukket opp i en liten kommunal barnehage her jeg bor, med et ønske om praksisplass gjennom det som da het Arbeidsformidlingen. Jeg var helt ny på stedet, hadde flytta langt hjemmefra for å bo sammen med han jeg hadde vært kjæreste med i 2 år. Jeg husker at jeg skalv som et aspeløv da jeg gikk inn i barnehagen.
Jeg fikk ja til praksisplass og ble fulgt godt opp fra dag en. Med tida fikk jeg mer ansvar. Jeg starta i ei lita stilling som ekstra-ressurs, fikk etterhvert ansvar for to førskolebarn, så litt språktrening med barn som trengte litt ekstra oppfølging og til slutt ei 70% fast stilling som assistent i samme barnehage. Så tok jeg fagbrev som barne- og ungdomsarbeider og til slutt førskolelærerutdanning.

Mange personer har vært viktige opp gjennom min yrkesliv i barnehage, men ho som fikk vottene med fuglemotiv var begynnelsen på det hele. Nå skal ho snart pensjoneres og jeg følte at det var naturlig for meg å gi henne en personlig gave for å vise at jeg er takknemlig for at ho tok så godt i mot meg da jeg dukka opp i barnehagen ho var styrer i. Valg av motiv på vottene var gjennomtenkt i og med at ho er over gjennomsnittet fugleinteressert.
Ho har flere ganger de siste årene sagt at ho så potensiale i meg fra første dag, slikt er selvfølgelig hyggelig å høre. Jeg tenker at det var meninga at jeg skulle komme nettopp til henne, ho så meg for den jeg var og ho så det jeg kunne bidra med i det yrket ho selv brant for.

I dag fikk ho vottene jeg har strikka sammen med et håndskrevet kort med noen hyggelige ord. Jeg tror både giver og mottaker var litt blanke i øynene da gaven ble overlevert og det føltes så godt å gi henne denne oppmerksomheten.

Takk til deg, for at du tok i mot meg med åpne armer den gangen for 24 år siden.
Takk for at du så noe i meg og turte å satse på meg.


Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad.


Takk for at du leste.


T. 24.04.19. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite ansikt grimete av gråt

  Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...