Påsken er snart på hell og jeg kjenner på at det har vært en fin påske - tid til familie, (prøve å) sove lenge, sykkelturer og noen soldager.
I går ble jeg sittende å se på flere episoder av et program som har gått på TV2 denne påsken, påskereisen. Alle episodene var med personer som hver på sin måte har fått kjenne at livet byr på både gode og vonde opplevelser. Utgangspunktet for programmet var et møte mellom to mennesker med svært ulike livssituasjoner.
Jeg bet meg spesielt merke i programmet hvor Adam Schjølberg deltok. Her fortalte han om oppveksten hvor han opplevde å stå utenfor, føle seg annerledes. Han fortalte om hvordan han hatet seg selv fordi han ikke var som de andre guttene da han vokste opp. Han var glad i bestekompisen, på en annen måte enn det som var rett sett fra omgivelsene. Som profilert homofil har han opplevd hets og trusler som var med på å isolere ham.
På slutten av programmet skulle han gi en gave til Monica som var den andre deltakeren i programmet.
Adam` s vennskapsvettregler - til ettertanke og etterfølgelse for oss alle. Adam fortalte om hvor vanskelig det hadde vært for han å be om hjelp når han ikke hadde det bra. Det måtte faktisk en svulst i hodet til før han forsto at det var helt greit å si at han hedde behov for andre, at han ikke ønsket å være alene med det han sto i.
Å tørre å sette ord på hvordan en har det, å rekke opp hånda og si at du har behov for hjelp.
Jeg har troen på å åpne opp, det betyr ikke at vi skal stille oss på den høyeste toppen og rope det ut til alle, men at vi tør å starte med å si det til en vi er nær, en vi er trygg på. Det vil føles lettere etterpå.
Vær en støttespiller for en som trenger det, vær en god venn.
Takk for at du leste.
T. 21.04.19.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar