Fra barns ben av har jeg søkt til naturen. Der kunne jeg søke ro når livet snurra rundt som en karusell. Når tankene ble for mange, når små og store bekymringer fylte hodet mitt. Som voksen har jeg fortsatt med å søke til naturen, i sorg og i glede. Hver gang har jeg opplevd å bli fylt med ro, jeg senker skuldrene og lar tankene flyte.
Jeg har hatt besøk av broren min og de to døtrene hans et par dager. I går dro de hjem igjen, men før de dro var vi en liten tur og fiska på isen. Mens jeg satt der på isen opplevde jeg atter en gang å bli fylt av en ubeskrivelig takknemlighet og indre varme mens jeg lot blikket gli over snødekte fjell, sol fra blå himmel og hørte lyden av lattermild frustrasjon fra barna som gang på gang fikk napp uten å klare å få fisken opp på isen.
Så snakka vi litt om det, jeg og lillebror, hvor heldige vi er som kan nyte naturen på denne måten.
Som kan kle på oss turklær og starte turen fra trappa, kjenne at kroppen tar oss dit vi vil uten å måtte bruke lang tid før vi i det hele tatt kan starte turen. En kan bli rent euforisk bare av tanken.
For min egen del har jeg over et par måneder ikke kommet meg på tur på grunn av sterke ryggsmerter. Det stemmer det som mange sier, at du vet ikke hva du går glipp av, før du må være det foruten. Etter at jeg ble operert og kom meg ovenpå igjen, var jeg kjapt ute på tur igjen. Ikke med det største tempoet eller de lengste turene i starten, men sakte men sikkert kom jeg meg ut på tur igjen. Jeg kjente at det gjorde godt. Medisinene jeg hadde brukt skulle trappes ned, i takt med dette kjente jeg at kroppen strittet i mot. Bivirkninger som hodepine, frostrier og skjelvinger jeg ikke klarte å kontrollere gjorde meg skremt. Jeg er glad for at jeg fikk hjelp da smertene var som verst, samtidig ble jeg betenkt over å se kroppens reaksjon da det skulle ut av kroppen igjen.
Min "mentor" i skriveprosessen delte i dag et blogginnlegg om naturens legende kraft. Her skriver ho om hvordan det å ta i bruk naturen har spilt en stor rolle for henne i en tid med sykdom. Selv om min situasjon er vidt forskjellig fra hennes i forhold til å kjenne på sykdom og smerte, er mye av det ho skriver gjenkjennbart.
De siste årene er det skrevet mye om hvilken betydning naturen kan ha for oss mennesker. På hjemmesida til Norsk friluftsliv beskriver Mahinder Naveen hvordan han tar meditasjon og yoga i bruk i naturen. I dagens samfunn skjer det så mye rundt oss at vi av og til glemmer å puste, i denne sammenhengen poengterer Naveen hvor viktig det er å ta seg tid til å se innover. Når han kommer hjem fra turene sine, føler han seg som et nytt menneske.
Åse Dragland skriver på Ytring (NRK) om forskere i Japan som i perioden 2004-2012 brukte fire millioner på å studere de fysiske og psykiske effektene av å oppholde seg i skogen. Forskere over hele verden har gjort det samme og det de kommer fram til er at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen, i tillegg reduserer det stress og depresjon. Reduksjon av frustrasjon og aggresjon, mestringsfølelse og mening med livet blir også nevnt.
Psykisk helse er et tema som engasjerer meg. For min egen del vet jeg at naturen er viktig for min psykiske helse. Som nevnt over søkte jeg allerede som barn til naturen når jeg kjente på indre kaos. I voksen alder har jeg brukt naturen på samme måte og jeg kjenner at det gjør meg godt. Une Cecilie Oksvold forteller i en artikkel i KK om hvordan ho etter å ha prøvd mange ulike metoder, ble anbefalt av legen om å ta seg en tur i marka med telt og bål.
"Den tunge klumpen i magen som pleide å dra seg oppover, kvele meg og ta fra meg pusten - slapp taket. Jeg var fri og tilstede, alt var rolig og jeg ble fylt med lette og gode følelser. Det kjentes som om jeg endelig var hjemme, og at jeg hadde funnet fotfestet jeg hadde lett etter hele livet"
Oksvold beskriver en følelse av å klare å slippe taket i tunge tanker og bli fylt med en indre ro. Jeg kan til tider kjenne det på samme måte. Når jeg går ut døra hjemme kan jeg kjenne meg veldig stressa og pulsen banker iherdig, alt for mange tanker fyller hodet og jeg kjenner meg på siden av meg selv. Som om jeg er tilskuer i mitt eget liv, som om jeg er i ferd med å miste kontrollen. Så snart jeg er kommet meg ut på tur, fyller lungene med frisk luft, ser rundt meg på alle fargene og hører lyden av kvitrende fugler og sildrende vann, er disse tankene som blåst bort. Jeg er ikke i tvil om at å ta i bruk naturen kan ha en lindrende effekt på oss mennesker, om det kan erstatte medisiner skal være usagt fra min side, men jeg har selv kjent på at en dundrende hodepine kan forsvinne fortere av en tur ut enn av et par Paracet eller Ibux.
Naturen vil nok for alltid ha stor betydning for meg, jeg håper på mange fine turer til alle årstider og at helsa mi vil spille på lag med meg slik at det blir mulig. Jeg har troen på at flere i fremtiden vil finne glede av å oppholde seg i naturen og bruke den som ventil for å hente ny energi. Jeg planlegger allerede en ny tur, denne gangen til havet. Den lille jenta på innsida savner lukta av salt sjø...
Takk for at du leste.
T. 17.04.19.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar