fredag 12. april 2019

Om strategivalg og det å bære en maske

https://psykmagasinet.no/vaer-deg-selv/

Etter gårdagens blogginnlegg om hvordan vi snakker til oss selv, fikk jeg en tilbakemelding som jeg har gått rundt og tenkt på i dag.

"Du er et veldig godt eksempel på hvor mye en person kan klare å skjule for omgivelsene, gjennom å ha valgt gode strategier..."

Jeg skrev i går om at jeg i lang tid har skjult for omgivelsene mine hva jeg har opplevd i oppveksten og i den senere tiden at jeg har slitt med å føle meg utilstrekkelig i etterkant av operasjonen. 
I forhold til begge delene, har jeg nok helt bevisst prøvd å skjule det fordi slike ting oftest føles enklest å bære inni seg, ha det for seg selv.
Når det gjelder oppveksten og de opplevelsene jeg hadde da, har jeg sakte begynt å slippe andre innpå meg og sette ord på det. Det har ikke vært lett og det har kun vært overfor personer jeg har følt meg helt trygg på.

Det jeg har bært på i tida etter operasjonen, har det vært vanskeligere å dele. I stor grad handler nok det om at jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk hjelp og ble operert etter relativt kort tid, men på den andre siden har jeg i forlengelse av det tenkt at jeg burde komme meg fort tilbake på jobb igjen, begynne å fungere. Så ble det ikke riktig slik, det tok lengre tid enn jeg trodde og jeg har måtte senke kravene til meg selv, ta det i et roligere tempo. Det ble en nedtur, jeg hadde ikke tenkt det slik. Og når de jeg har møtt har spurt meg om hvordan det går, har jeg vært litt for kjapp til å si at det går fint. For det har ikke vært så lett, det har vært tungt. I stedet for å ta på masken og ta i bruk de godt innøvde strategiene hvor jeg har smilt og sagt at det går helt fint, burde jeg vært ærlig og fortalt om alle sidene ved det.

Tilbakemeldingen jeg fikk i dag, ble også relatert til at det ikke er bare meg som bruker disse strategiene. Det er mange; barn, ungdom, voksne og eldre som går med mye inni seg som andre aldri får tilgang til eller innsyn i. Så opparbeider man seg et skall, en maske man gjemmer seg bak og later som at alt er greit, mens det egentlig er kaos og storm i kastene på innsiden. Det finnes så mye under overflaten, som aldri kommer til å bli delt med andre.
Det er viktig å ha dette med seg i møte med andre mennesker, tenke at det kun er deg selv som vet hva som befinner seg under overflaten hos deg, kun du som vet alt om ditt liv, dine tanker og følelser.

Jeg mener ikke at alle skal dele alt med alle.
For noen vil det aldri føles greit å dele.
Det må bli opp til hver enkelt.

Fra mitt ståsted hadde jeg fylt opp det lukkede rommet alt for lenge.
Når det så gikk hull på det, på skrivekurs i oktober 2017, var det overfylt, til randen, sprekkferdig.
Det veltet ut med tunge tanker, følelser som hadde blitt undertrykt over lang tid, i mange år.
Selv om det gjorde vondt, var tiden moden for å åpne opp.
Det har hjulpet meg videre, med å finne tilbake til meg selv.
Samtidig har det gjort at jeg har følt meg veldig synlig, noe som til tider har gjort meg litt ubekvem.
Likevel har det føltes riktig, både for å hjelpe meg selv, men også for å hjelpe andre som måtte ha det på samme måte.
Jeg har følt på et behov for å dele, for på den måten å nå ut, rekke en hånd til dem som måtte føle seg alene, som sliter med de samme tankene og opplevelsene.
Det har gjort meg svak og sterk på samme tid.

Det handler om at jeg skal tørre å være meg selv, med alt det som hører til.
For hvem er jeg, om jeg ikke tør være meg selv?
Jeg vil nok også i fortsettelsen ta på masken, fordi det føles tryggere.
Men jeg skal også prøve å slippe mer opp, tørre å være meg selv.
Fordi det er slitsomt å være en annen, en som ikke er meg.
Og fordi jeg vet at jeg har mange rundt meg som setter pris på meg som den jeg er.
Hjertestemmen og den lille jenta på innsiden heier på meg.

Jeg er i skrivemodus for tiden, det kjennes godt etter en periode med lite overskudd til å gjøre det jeg har funnet og finner så stor glede i - å skrive og dele tanker og følelser.
Det er snart påskeferie, tid til å være sammen med familie, nyte noen fridager.
Jeg ønsker deg en god helg og etterhvert god påske.


Takk for at du leser.


T. 12.04.19.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite ansikt grimete av gråt

  Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...