Til deg, du sterke mamma

Til deg, du sterke mamma

som gjer så godt du vinn

Til deg, du sterke mamma

som tørkar våte kinn

Du, som er der i dagen -

med omsorg, varme, trøyst

Som lindrar barnets gråt 

med varleg, kjærleg røyst

Til deg, du sterke mamma

som ofte kjenner tvil

Som trass i eigne kjensler

deler raust av varme smil

Som kjenner på ei uvisse -

gjer eg feil, rett eller godt

Som kjenner tyngd av ansvaret

for barna du har fått

Til deg, du sterke mamma

så sliten du kan bli

Men snart er barna store -

og barnetida forbi

Til deg, du sterke mamma

med sarte nerver i kveld

Kjenn kjærleiken i hjarte -

det er band som held... ♡

Diktet over fikk jeg tilsendt på Messenger hos pappan min for litt over ei uke sida. Det er fra Festsongen - tekst og poesi si Facebook side.

Akkurat da satt jeg og tenkte på det å være mamma, at det er en av de største og mest meningsfulle oppgavene jeg har fått i livet. Både på godt og vondt.

Det er ingen tvil om at det er en tøff oppgave.

Mange valg skal tas, noen er lettere enn andre.

Noe blir riktig, noe blir feil.

Kjærligheten til mine barn kan ikke sammenlignes med noe annet.

Når barna mine gleder seg over noe de har gjort bra, gleder jeg meg dobbelt.

Når de er lei seg, kjennes det ut som hjertet mitt skal briste. Om jeg hadde kunnet, ville jeg tatt smerten for dem.

De må gjøre sine erfaringer, det er det de lærer av.

Jeg kan bare gå ved siden og støtte dem på ferden.

Fordi jeg elsker dem.

Takk for at du leste.

T. 07.10.18