Husk at du trenger "deg" mer enn du trenger dem

Et innlegg på Facebook-profilen til Henriette Lien traff meg midt i hjertet i morges.

Det handla om hvor vanskelig det er å lytte til seg selv og egne behov, i frykt over å skuffe andre.

Å sette grenser for seg selv, kan i følge Lien, lett oppfattes som egoistisk og en separasjon. 

Den siste setninga i innlegget traff meg ekstra hardt; Husk at du trenger "deg" mer enn du trenger dem. For uten deg blir det ikke noe dem. 

I livet mitt har jeg alltid stilt ufattelig strenge krav til meg selv og hva jeg skal klare. Det har ofte endt med skuffelse på skuffelse fordi jeg ikke nådde opp til egne krav. 

Det jeg den siste tida har innsett, er at jeg kun har hatt fokus på hva jeg trodde andre tenkte om meg, derfor stilte jeg disse kravene. 

Jeg hadde aldri stilt de samme kravene til andre.

Det er kun jeg som vet hva jeg trenger og når min grense er nådd.

Gjennom å strekke den grensen hele tiden, mer og mer, vil kroppen til slutt si stopp.

Jeg har ingen garanti for at jeg ser signalene før det er for sent.

Derfor er det viktig å sette grenser, si nei, lytte til sin egen kropp.

Jeg tror jeg er blitt bedre på det.

Jeg har senket kravene til meg selv på mange områder.

Samtidig har jeg sirklet meg inn på hvilke områder jeg fortsatt ønsker å stille krav til meg selv.

Disse kravene er litt utafor komfortsonen, nok til at jeg sakte oppnår mestringsfølelse.

Og det føles oppnåelig, fordi de ikke er FOR høye.

Jeg har troen på at det å lytte til seg selv, kan oppfattes som fornuftig av omgivelsene.

Det vil alltid være dem som tisker og hvisker, tror de vet bedre enn deg.

Jeg velger å flytte fokus, ikke lytte til dem, men til meg selv.

Hjertestemmen sier at det er riktig valg.

For uten meg, blir det ikke noe dem.

Takk for at du leste.

T. 28.10.18.