Et gryandes håp om ei bedre tid

Ho kjenne varmen bre sæ fra innsida

En følelse av blod som bruse

Som solstråla som sprer sæ rundt om i kroppen

Ho står opp, en ny dag ligg foran ho

Gårdagen e forbi, morradagen veit ho ingenting om

Dagen i dag kan ho fylle med det ho vil

Ho kjenne på gode tanka

Et gryandes håp om ei bedre tid

Kor tunge tanka og å sette ord på det, e greit

For et år sida va ho en skygge av sæ sjøl

Ho tok en dag om gangen, alle daga va lik

På innsida holdt det på å koke over

No har stormen lagt sæ

Inni mellom bruse det opp til høy sjø

Da puste ho rolig og går inn i sæ sjøl

Fortida skal ikkje definere kæm ho e

Selv om det har gjort ho tell den ho e i dag

Ho trudde det gjorde ho svak

Tvert om gjør det ho sterk

Ho klarte å stå i det med begge beinan støtt

Selv om det ikkje føltes sånn mens det sto på som verst

Ho har tilgitt, lagt det bak sæ

No ser ho framover

Lar drømman komme

Ho smile oftare

Tør kjenne på tilfredshet

Tar sæ i å kjenne på følelsen av at ho e heldig

Ho ser lyst på framtida

Ser sæ sjøl danse bortover veien som lita jenta

Mulighetan e der, ho må bare gripe dem

Takk for at du leste.

T. 12.10.18