Tiden var moden for å sette ord på mitt innerste. Et skrivekurs var starten på en reise. En reise på godt og vondt.
lørdag 27. oktober 2018
Rimfrost
Som små trær lagd av frossent vann
Lag på lag av små greiner
Tusenvis av kunstverk lagd av naturen
Ingen er like, alle er unike
Jeg går omkring, beundrer
Imponert over alt jeg ser
Kuldegradene biter i kinnene
Fingertuppene blir kalde
Mange motiver foreviges
Trekker jakken tettere omkring meg
For hvert skritt ser jeg nye kunstverk
Naturen gir meg mye på mange måter
Føler meg heldig som har naturen så nært
Som kan beundre den hver dag
Kjenne den friske luften, fylle lungene
Årstidene gir variasjon
Alt like vakkert, på ulike måter
Jeg nyter dem alle
Frosne fingre og frossen kropp
Tvinger meg til å gå inn igjen
Jeg lever lenge på bildene
T. 27.10.18.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Et lite ansikt grimete av gråt
Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...
-
I dag leste jeg en status på Facebook som gjorde inntrykk på meg. Det krevde stort mot fra den som skrev det. I statusen var person...
-
I går fikk jeg dette diktet på Messenger fra en kollega. Diktet er skrevet av Kolbein Falkeid. Jeg følte med en gang at diktet var i tr...
-
Tirsdag denne uka holdt jeg et innlegg på et lokalt arrangement i anledning verdensdagen for psykisk helse. Jeg måtte ha litt betenkningst...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar