Om å ønske seg noe annet i verdens rikeste land

Jeg prøver å sette av tid til å lese en del bøker og når jeg finner gode bøker, deler jeg gjerne mine tanker om disse slik at andre kan få lese dem hvis de ønsker det.

I boka "Et fritt liv - om å ønske seg noe annet i verdens rikeste land", skriver forfatteren om da han tok med seg kone og barn og flyttet dit han som barn hadde tilbrakte alle ferier. Han ville ha mer tid sammen med familien, få med seg heggens blomstring om våren og ta en fisketur en klar høstmorgen. 

Forfatteren setter søkelyset på de endringene som har vært i samfunnet siden hans besteforeldre drev gården, om et velferdssamfunn hvor man som arbeidstaker kan oppleve å føle seg som en brikke i en utvikling hvor målet er å tjene mer penger.

Vi skal tjene mer penger og vi jobber stadig like hardt.

Tveitereid stiller spørsmål om det er dette vi ønsker, er det i tråd med de verdiene vi setter høyest i livet?

Jeg kjenner meg igjen i flere av de spørsmålene som stilles i boka.

Til tider kan jeg føle meg som en hamster i et hamsterhjul, hvor den ene dagen avløses av den neste. 

Hvor jeg går til den sammen jobben (som jeg elsker), pengene kommer inn på konto og slik går måned etter måned, det ene året etter det andre.  

Så tar jeg meg i å tenke, både etter å ha lest deler av boka til Tveitereid, men også på eget initiativ - er det slik jeg ønsker å ha det? Er jeg der jeg ønsker å være, lever jeg livet slik jeg ønsker, slik jeg drømte om da jeg staket ut livet jeg drømte om som barn, som ungdom? Bør jeg gjøre noen endringer for å kunne leve mer ut fra mine verdier?

Å stille seg selv disse spørsmålene tror jeg enhver bør gjøre fra tid til annen.

Vi får bare et liv, lev livet mens du har det, en dag er det over.

Med det mener jeg ikke nødvendigvis at man skal leve livet som om hver dag er den siste, men at man kan ta et oppgjør med det livet man er i og tenke om det er der man ønsker å være?

Boka "Et fritt liv" har dyttet meg videre i tankeprosess jeg allerede var i.  

Jeg har ikke lest hele boka enda, men føler allerede at den vil ha betydning og gi meg inspirasjon på veien.

"Gleden over nye ting og opplevelser, strevet med å skaffe seg dem og og å klare å sette pris på alt sammen" - en tankevekker i en hverdag hvor jeg kjenner på drømmen om å av og til kunne trekke seg tilbake til et liv likt det mine besteforeldre levde. Ikke nødvendigvis et liv som var enklere, men mer i pakt med naturen og hvor mye av den støyen som omringer oss i dag ikke var tilstede.

Tveitereid tok et valg det står respekt av.

Et liv som brøt med normen i dagens samfunn.

Men likevel det som føltes riktig for ham og de han satte høyest.

Jeg gleder meg til å lese resten av boka.

Takk for at du leste.

T. 10.02.19.