En brikke i det store puslespillet?

Det er ikke til å legge skjul på at dagene blir lange og lite innholdsrike nå når jeg er sykemeldt og venter på operasjon i ryggen.

Føler meg av og til som et spedbarn i starten av livet; spiser, sover, går på do (når jeg får det til, på grunn av medisinene) - repeat!

Tiden jeg er våken blir brukt til å prøve å være litt i bevegelse (ender som regel med mer smerter), lese litt, se på tv, strikke litt, surfe på nettet...

For noen dager siden kom jeg over et nettkurs som virket interessant...

Journalistskolen.no reklamerte på Facebook for et kurs som heter "Bli magasinjournalist". 

Jeg kikka litt på det, tenkte litt og lukka ned nettsida igjen.

Tydeligvis jobba tanken om å kunne delta på noe slikt i bakhodet mitt, for annonsen dukka opp med jevne mellomrom i feeden min.

Jeg gikk i tenkeboksen, leste litt mer om kurset.

Dagene mine hjemme er mye preget av smerter.

Jeg meldte litt med lillebroren min. 

Han viste stor forståelse for smertene mine, samt at han mente at jeg ville komme sterkere ut på den andre siden når dette er over.

Så skrev han:

"Gjør noe du har lyst til å gjøre"

Dette var uten at jeg hadde sagt noe om kurset hos journalistskolen.

Så gikk det et par dager uten at vi meldte med hverandre.

Neste gang vi meldte hadde jeg vært på legevakta tidligere på dagen for å få hjelp til å øke dosen på de smertestillende jeg tar eller få noe annet som virket, da smertene hadde tiltatt.

Han skrev da at jeg måtte ta kontakt med fastlegen for å be henne purre på tidspunkt for operasjon.

Videre skrev han:

" Inntil da, bit tennene sammen og meld deg på det kurset"

Lillebroren min er en av dem som inspirerer meg mest.

Han har oppnådd så ufattelig mye, han "gunner på" der andre hadde gitt seg for lenge siden...og vi mistet han nesten i en skredulykke for nesten 11 år siden.

Han setter seg mål og når dem ett etter ett.

Derfor betydde det mye for meg da han skrev de to kommentarene over.

Det ga meg det lille sparket i baken jeg trengte.

Så på søndag meldte jeg meg på kurset.

Litt skeptisk er jeg naturlig nok.

Er dette noe for meg, hva vil det gi meg?

Vil det gi meg de verktøyene jeg trenger for å komme meg videre med skrivingen?

Jeg ser i utgangspunktet ikke for meg at jeg skal bli magasinjournalist.

Heller en type frilansjournaslist som kan få muligheten til å dele tanker og følelser med andre der ute. Kanskje kan ordene mine engasjere, treffe noen, få dem til å føle seg mindre alene...

Dette kurset kan på ingen måte sammenlignes med en ordentlig journalistutdanning, det er heller ikke det jeg drømmer om å bli. En ordentlig journalist. 

Samtidig tenker jeg at dette kan være en mulighet for meg til dele det jeg skriver med flere.

Til å lære mer om hvilket marked som finnes der ute.

Det er 14-dagers angrefrist på kurset.

Den tiden skal jeg bruke til å tenke over om dette er noe for meg.

I mellomtiden tør jeg drømme om at dette skal bli en brikke i det store puslespillet.

Til å bruke mer tid på skrivinga.

Til å komme nærmere det jeg brenner for og ønsker å bruke tid på.

Vi får se.

Jeg er åpen og nysgjerrig.

Takk for at du leste.

T. 05.02.19.