Tiden var moden for å sette ord på mitt innerste. Et skrivekurs var starten på en reise. En reise på godt og vondt.
søndag 17. februar 2019
Jeg måtte ta et vanskelig valg
I går måtte jeg ta et vanskelig valg.
Jeg hadde to uker på meg, en slags prøvetid for å finne ut om dette var det rette.
Men i går bestemte jeg meg, det ble for dyrt.
Selv om det føltes rett på mange måter, jeg lærte mye på de to ukene jeg deltok.
Det nettbaserte bli magasinjournalist kurset er over for min del.
Jeg har en stemme som ønsker å bli hørt, jeg har ord som vil skrives.
Jeg må bare finne en annen måte å få det ut, en annen måte å dele det på.
Foreløpig vil bloggen og andre sosiale medier bli løsningen.
Men jeg har planer, jeg har drømmer.
Det stopper ikke her.
På tirsdag har jeg en spennende avtale.
Jeg skal møte ei som jeg ved første møte følte traff meg på et dypere plan.
Det er vanskelig å forklare.
Selv om vi er ulike på mange måter, så har vi noe felles.
Kanskje kan ho være den som kan hjelpe meg å dele ordene.
Jeg stiller meg åpen for det som måtte komme.
Drømmen(e) mine er fortsatt der.
Kanskje vil ikke alle gå i oppfyllelse, kanskje må jeg finne nye drømmer.
Det viktigste er at jeg ikke slutter å drømme.
Takk for at du leste.
T. 17.02.19.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Et lite ansikt grimete av gråt
Ei skitten hand strekker seg mot meg Et ansikt grimete av gråt møter blikket mitt Redselen står skrevet i det lille ansiktet Bildene som m...
-
I dag leste jeg en status på Facebook som gjorde inntrykk på meg. Det krevde stort mot fra den som skrev det. I statusen var person...
-
I går fikk jeg dette diktet på Messenger fra en kollega. Diktet er skrevet av Kolbein Falkeid. Jeg følte med en gang at diktet var i tr...
-
Tirsdag denne uka holdt jeg et innlegg på et lokalt arrangement i anledning verdensdagen for psykisk helse. Jeg måtte ha litt betenkningst...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar