Dette bildet fra Burning Man ble delt av en venninne i dag på Facebook.
Bildet og teksten ga meg en tankevekker.
Teksten oversatt til norsk (med litt hjelp av Google Translate);
Et av de mest kraftfulle kunstverkene fra Burning Man:
En skulptur av to voksne personer etter en uenighet,
sittende med ryggen til hverandre.
Det indre barnet i dem begge ønsker likevel å få kontakt.
Å bli eldre har mange fantastiske gaver,
men en vi kunne levd uten er stoltheten og vreden
vi tviholder på når vi har konflikter med andre.
Den tilgivende, frie ånden barn har, er vår sanne natur.
Husk dette når du føler deg sta.
Jeg synes både bildet og teksten var så kraftfullt.
Det ga i alle fall meg mange tanker om hvordan vi er satt sammen som mennesker.
Alle er vi ulike, noen tilgir lettere enn andre.
Noe er lett å tilgi, noe kan ikke tilgis.
Som det står i teksten, etterhvert som vi blir eldre mister vi noen av de egenskapene som bor i oss.
Evnen til å tilgi er muligens en av dem, i alle fall sitter det lengre inne enn når vi er barn.
Jeg har selv kjent på å bli såret og at tilgivelsen ikke kom så lett til meg i etterkant.
Likevel har jeg med årene innsett at det å bære nag til noen ikke fører noe godt med seg.
Det spiser meg opp innvendig, jeg har mye annet i livet jeg heller ønsker å bruke energien min på.
Noe har jeg klart å tilgi, men dersom det har vært noe jeg ikke klarer å tilgi, legger jeg det heller til side eller bak meg.
Så fokuserer jeg på det jeg kan og ønsker å forholde meg til.
En tankevekker inn i helga.
Bruk tid og energi på det som gjør noe godt for deg og de du er glad i.
Det skal i alle fall jeg gjøre.
God helg og takk for at du leste.
T. 07.09.18.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar