"Du velger hvem du er"

Da jeg kom hjem fra jobb i går hadde jeg fått et nytt magasin fra Tara.

Som regel blir det lagt til side uåpnet, til en gang jeg føler jeg kan prioritere tid til å lese det. Det varierer hvor lang tid det går før jeg føler at jeg kan sette av tid til det.

Etter en liten hvil på sofaen da jeg kom hjem fra jobb i dag og en 45-minutters styrkeøkt i mitt "hjemmetreningsstudio", åpnet jeg bladet og begynte å lese.

På side 14 kom jeg til en av de spaltene jeg liker aller best: Bjørgs verden.

Bjørg Thorhallsdottir har en egen spalte hvor ho skriver om viktige budskap, ofte sammen med bilder ho selv har lagd til temaet. 

I dette magasinet var overskriften "Du velger hvem du er".

Bakgrunnen for bildet over er fortellingen om en gammel cherokee som en natt sitter ved leirbålet sammen med barnebarnet:

"Mitt barn - det er en kamp mellom to ulver inni oss alle. Den ene er ond. Det er sinne, sjalusi, grådighet, bitterhet, underlegenhet, løgn og ego. Den andre er god. Det er glede, fred, kjærlighet, håp, ydmykhet, vennlighet, empati og sannhet."

Barnet tenkte på det og spurte; "Hvem vinner?"

Den gamle mannen svarte; " Den du mater."

Jeg har hørt historien før og husket at den også da gjorde inntrykk på meg.

I innlegget skriver Bjørg Thorhallsdottir om ei jente ho hadde møtt med en barndom som ingen barn bør oppleve. Ei jente som over mange år hadde vært ivaretatt av barnevernet. Thorhallsdottir sammenligner jenta med Rødhette som stadig møter på ulven. Rødhette var i denne sammenhengen et symbol på en som går det godes tjeneste, ulven var i denne sammenhengen de fristelser jenta sto overfor hvor ho tok valg med det negative som fulgte med. 

Fortellingen om den gamle mannen og barnebarnet handler om at vi alle har både det gode og det onde i oss, vi må selv velge hva vi gir mat til.

Livet gir oss mange valg, vi blir fristet, vi vakler, så tar vi valg basert på det vi tror mest på, de erfaringer vi har gjort oss i livet og det som føles rett.

Thorhallsdottir` s innlegg handler også om å tilgi dem vi møter i livet som påfører oss smerte og skuffelse. Ho sammenligner det å ikke tilgi, som at vi fortsetter å gi oss selv litt gift hver dag og samtidig straffer oss selv.

På slutten skriver Thorhallsdottir at ho ønsker at bildet skal være en påminnelse til oss alle om at vi selv velger hvem vi skal være, det gode eller det onde, uavhengig av hvordan verden rundt oss ser ut. Det synes jeg er en god påminnelse, jeg tar den til meg og reflekterer over hvem jeg ønsker å være og hvordan jeg ønsker å la meg påvirke av det og dem jeg har rundt meg. 

Takk for at du leste.

T. 28.09.18