Sent i går kveld kom jeg hjem fra 2.skolesamling i Trondheim.
Denne gangen føltes det ikke like overveldende som første gang.
Nå var jeg blitt litt mer trygg både på det å være på reise, finne fram på flyplass, finne riktig buss, korteste vei til hotellet og slikt.
Vi skulle være på et annet sted denne gangen på forelesningene og aller helst burde jeg gått ruta jeg skulle bruke dagen etter den kvelden jeg kom ned, men det ble så fort mørkt og jeg var sliten, så da ble det heller til at jeg sto opp litt tidligere dagen etter slik at jeg hadde god tid.
Det gikk greit å finne fram til Øya helsehus som vi skulle være på denne gangen og utsikten på tur til skolen var upåklagelig, lett skydekke og sola som strålte ned gjennom de få skyene.
Etter skolen den første dagen, gikk jeg sammen med en av tantejentene mine som bor i Trondheim til Kristiansten festning og etterpå til Tyholttårnet hvor vi spiste middag sammen.
Det var i meste laget med oppoverbakker til festninga, men FOR en utsikt da vi kom opp!
Det var sol og flott vær i tillegg, så det var virkelig verdt alle oppoverbakkene.
Ved festninga har Laura Ford, en britisk kunstner, satt opp en skulptursamling med i alt 7 figurer.
Jeg falt for de to på bildene over, silent howlers.
"De fantasifulle bronseskulpturane er både komiske og leikende, men opplevast ofte med en dyster undertone. Det finnast ingen riktig eller gal måte å sjå på skulpturane til Lara Ford på, de er invitasjonar frå Ford til leik og til å skapa sine eigne fortellingar"
Etter at vi hadde vært i området med festninga ei stund og sett på flott utsikt og skulpturene, gikk turen videre til Tyholttårnet. Jeg har hørt om tårnet så mange ganger, så tenkte at jeg måtte benytte sjansen til å se det også. Jeg har ikke høydeskrekk, men må ærlig innrømme at jeg ble litt skjelven i knærne da vi sto på toppen og kikka ned.
Vi spiste middag på Egon og hadde det ordentlig koselig, er så glad for at jeg kan kombinere tid sammen med tantejentene og skole.
På tur tilbake til hotellet, gikk jeg forbi Nidarosdomen. Neste skolesamling skal Silje (datteren min) være med til Trondheim og da skal vi gå innom der og kikke. Det gleder jeg meg til.
Hjemturen var lang og slitsom, jeg dro fra skoleområdet i 14-tida torsdag og kom ikke inn hjemme før nesten 22.30 på kvelden samme dag. Det var litt turbulens og dårlig vær da vi var nedom Bodø på flyturen, men ikke verre enn at det bare ble litt karusell-feeling.
Selv om turene er litt slitsomme og jeg savner dem hjemme, så lærer jeg utrolig mye på utdanninga. Og jeg kobler det opp mot egen oppvekst, egne barn og jobben min. Det gir meg mange tanker om hvor mye vi ikke vet i møte med andre, hva de har i bagasjen og hvordan det påvirker dem og former dem til å bli den de blir - både på godt og vondt.
Jeg har blitt kjent med flere i klassen og lærer mye av dem også, vi jobber i ulike instanser og har ulikt utgangspunkt og kjennskap til det vi lærer om. Foreleserne er av ulik kvalitet, flere av dem er preget av at det er mye pensum og kort tid, da blir det litt stress den tiden vi har. Dag 2 hadde vi en skikkelig flink foreleser som snakka om psykiske og depressive lidelser og behandling av disse. Han hadde bakgrunn fra BUP og spesialisthelsetjenesten og kunne mye om temaene, synd vi bare hadde en halv dag med ham.
Til begynnelsen av november har vi fått en emneoppgave om biologiske og miljøfaktorer (forhold i barnets omgivelser) som sammen kan bidra til økt risiko for utvikling av psykiske lidelser senere.
Absolutt en spennende tema, så nå er det å brette opp armene, pløye gjennom pensum og skrive en god oppgave slik at eksamen kan tas i desember.
Vi har riktignok over en måned på oss, men tenker at jeg skal starte med å kikke gjennom pensum nå i helga, samt repetere litt om hvordan en akademisk tekst skal skrives.
Satser på at det går greit og at jeg kommer godt i gang.
Takk for at du leste.
T. 21.09.18.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar