Den lille jenta står først opp, resten av huset sover enda.
Ho lister seg inn i stua og blir stående rett innenfor døra.
Etter at den lille jenta hadde lagt seg kvelden før, hadde mamma lett fram adventsstjerna.
Nå henger den i det ene vinduet i stua.
Den lille jenta blir stående og beundre stjerna.
Så vakker og skinnende henger den der.
Lyser opp hele rommet.
En gryende forventning bygger seg opp inni den lille jenta.
Det bobler i magen og føles varmt i hjertet.
På veggen på kjøkkenet henger den hjemmelagde adventskalenderen.
Mamma har sydd den.
3 små mus som holder hverandre i halen, sydd på rød bakgrunn.
3 små mus som holder hverandre i halen, sydd på rød bakgrunn.
Den lille jenta krøller seg sammen i sofaen, trekker pusten og kjenner seg med ett litt mer trøtt.
Øynene begynner å glippe og ho sovner med en god følelse inni seg.
På tross av at alt kanskje ikke var like lett for den lille jenta i oppveksten, så bærer ho med seg gode minner som ho ser tilbake på i voksen alder.
Når adventstida er her, tenker ho tilbake til de fine øyeblikkene og drømmer om at ho klarer å gi de samme gode minnene til sine egne barn.
Ho ser for seg de forventningsfulle øynene til minstemann (selv om han nå er blitt 10 år), når han får se årets adventskalender - en kurv med 24 poser som skal åpnes en for hver dag.
Når de røde gardinene henges opp og den hjemmelagde julepynten henges i vinduene, kjenner ho en ro sige inn over seg. Skuldrene senker seg og ho klarer med ett å puste med magen.
Selv om dagene har føltes lange og stressende den siste tida, så vet ho at ho har mye å se fram til.
Tid til å være sammen med de ho er glad i, som ho setter høyest her i livet. Å kunne gå i pysjbuksa langt utover morgenen og drikke god, varm kaffe mens resten av huset sover.
Snart skal lukta av julekaker fylle huset og det skal ho gjøre sammen med barna. Akkurat slik som ho selv gjorde sammen med sin mor.
Ho har et valg. Enten å henge fast i det som ikke var bra - eller - ta med seg det som var godt.
I dag velger ho det siste.
Takk for at du leste.
T. 01.12.17
På tross av at alt kanskje ikke var like lett for den lille jenta i oppveksten, så bærer ho med seg gode minner som ho ser tilbake på i voksen alder.
Når adventstida er her, tenker ho tilbake til de fine øyeblikkene og drømmer om at ho klarer å gi de samme gode minnene til sine egne barn.
Ho ser for seg de forventningsfulle øynene til minstemann (selv om han nå er blitt 10 år), når han får se årets adventskalender - en kurv med 24 poser som skal åpnes en for hver dag.
Når de røde gardinene henges opp og den hjemmelagde julepynten henges i vinduene, kjenner ho en ro sige inn over seg. Skuldrene senker seg og ho klarer med ett å puste med magen.
Selv om dagene har føltes lange og stressende den siste tida, så vet ho at ho har mye å se fram til.
Tid til å være sammen med de ho er glad i, som ho setter høyest her i livet. Å kunne gå i pysjbuksa langt utover morgenen og drikke god, varm kaffe mens resten av huset sover.
Snart skal lukta av julekaker fylle huset og det skal ho gjøre sammen med barna. Akkurat slik som ho selv gjorde sammen med sin mor.
Ho har et valg. Enten å henge fast i det som ikke var bra - eller - ta med seg det som var godt.
I dag velger ho det siste.
Takk for at du leste.
T. 01.12.17
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar