Utsagnet over kommer fra en pasient i tv-serien "The Good Doctor" på Tv 2 Sumo. Serien handler om en ung autistisk kirurg med ekstraordinære egenskaper som rekrutteres til et prestisjefylt sykehus. Problemstillingen i tv-serien er om en person uten evne til å relatere seg til andre mennesker kan redde liv?
Av og til kommer jeg over tv-serier eller program som appellerer til meg på flere måter enn bare å være en "pause fra hverdagen". Denne tv-serien er en av dem. Jeg fascineres av han som spiller hovedkarakteren i serien og det de som har produsert tv-serien klarer å formidle; at man ikke skal la seg begrense av f. eks diagnoser eller sykdommer, men følge egne drømmer.
Jeg har mer enn en gang latt være å gjøre ting fordi jeg enten i forkant eller underveis har tenkt at jeg ikke ville klare å utføre eller gjennomføre det jeg står overfor. Selvfølgelig skal man kjenne sin egen begrensning, samtidig er det viktig å tørre å prøve.
Min fortid med de opplevelsene jeg hadde, har gjort meg til den jeg er og den dag i dag begrenser det meg på enkelte områder. Samtidig så har det gitt meg pågangsmot og en "gi-litt-fan" holdning. Jeg ser av og til for meg mobberne når jeg er usikker på om jeg vil klare de oppgavene og utfordringene jeg får. Så trekker jeg pusten og går på med en innstilling om at jeg i alle fall skal forsøke.
Jeg tror vi kan klare MYE mer enn det vi tror!
Når mine barn er usikre på seg selv, snakker ned seg selv eller er i ferd med å gi opp før de har prøvd - så sier jeg til dem; "Tror du det blir bedre av at du sier sånn til deg selv?! Tenk om du klarer det?" Jeg ønsker å unngå at de skal havne i samme "felle" som meg da jeg var på deres alder. Jeg vil gi dem troen på seg selv og at de KAN klare det.
"Du må aldri la noen fortelle deg hva du kan og ikke kan gjøre" er et sterkt utsagn og for meg ble det en tankevekker tidlig på morgenen i dag. La oss bli bedre på å heie på oss selv og ha troen på at vi kan få til det vi vil og det vi drømmer om.
Denne gaven sto på plassen min på jobb i går. Inni posen var det en oppmuntring fra en god kollega med gode ord om at ho hadde følt med meg i det siste, at ho hadde sett at jeg hadde mye å tenke på og var i en krevende situasjon. Også skrev ho at jeg var hennes FORBILDE... Tenk det! Jeg ble så rørt og varm om hjertet. Blank i øynene ble jeg også - hadde det ikke vært for at resten av familien sto rundt meg da jeg åpna pakken, så hadde jeg tatt til tårene. Pakken med innholdet og de gode ordene betydde så utrolig mye for meg. Jeg tror det var det jeg trengte akkurat der og da. Jeg føler meg ufattelig heldig som har slike mennesker rundt meg. Det gir meg troen på at det jeg gjør er bra og blir satt pris på.
Ha troen på deg selv og at du klarer det du vil!
Takk for at du leste.
T. 09.12.17
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar