Når tanken om å slippe å leve, føles enklere enn å stå i det

"Hvis det er sånn jeg skal ha det, vil jeg heller slippe å leve"

Disse ordene ble sagt av en i nær familie da h*n var i en presset situasjon. Å høre ordene bli sagt, slo beina under meg. Det satte alt annet på pause. Alt annet ble uvesentlig, hadde ingen betydning lengre. 

Jeg følte et instinktivt behov for å vise omsorg og bare legge armene rundt personen. Vise hvor mye h*n betydde for meg.

H*n hadde den siste tida opplevd endringer, som føltes overveldende. Endringer som gjorde personen redd, utrygg og usikker. H*n hadde prøvd så godt h*n kunne å takle dem, men var kommet til et punkt hvor h*n følte seg trengt opp i et hjørne og måtte ha hjelp for å finne veien ut.

Der og da tok jeg et valg. Et valg om å bry meg og la andres tanker og meninger om vårt valg være uvesentlige og ubetydelige.

Bak ordene som ble sagt, hadde det bygd seg opp en følelse av å ikke passe inn, av å ikke klare å innfri de forventninger som h*n trodde andre hadde. 

For meg var valget enkelt. Ingen skal trenge å stå i en situasjon hvor man føler seg tvunget til noe man ikke vil, noe som ikke føles riktig. Jeg valgte å lytte, jeg valgte å si at h*n skulle slippe å stå i det.

Den dag i dag vet jeg at vi gjorde det riktige valget. Både mens vi sto midt oppi det, men også i etterkant.

Å skrive om det som skjedde, bringer fram minner.Minner om ei tid hvor det å være sterk og å stå i det, var det eneste valget. Når noen du er glad i, har det tungt og er på et mørkt sted i livet, påvirker det ikke bare den som står i det, men også dem rundt. Man får en følelse av å leve i en boble, livet skjer rundt deg, du står på sidelinjen og bare eksisterer. Når jeg nå tenker tilbake, føles det som fjerne minner, selv om det bare er noen få år siden. 

Det har gjort meg sterkere. Det har gitt meg erfaringer på hvor sterk man kan være, når det å være sterk er det enste valget man har. Når man må være sterk for den som føler seg svak og hjelpeløs. 

Jeg har fått ny forståelse og innsikt i hvor komplisert menneskesinnet er og hvor viktig det er med et godt nettverk og et velfungerende støtteapparat hvor man føler seg sett og hørt, og hvor man kan få god og riktig hjelp til rett tid.

Den nye kunnskapen tar jeg med meg videre i livet, i møte med meg selv og andre som en dag vil ha behov for støtte fra noen som har stått midt oppi det.

Vis omsorg for dem du har rundt deg, si at du er glad i dem og at de betyr noe for deg <3 

Takk for at du leste.

T. 02.11.17